Palmesøndag: Jesus rir inn i Jerusalem.

Ført fra Jeriko til Jerusalem,

fra Dødehavet til livets kilde,

fra langt nede til høyt oppe,

fra løs ørken til fast fjell.

Slik kan det være å vandre med Jesus.

Ord til ettertanke: Mark 11,1-11.

Eselet er et transportdyr og et arbeidsdyr som kommer fram der moderne transport med helikopter ikke fungerer. Jeg besøker her et lag oppe i et fjellparti i Libanon i 1983, der den norske FN bataljonen  holder utkikk.TV-apparatet har jeg med som et tilbud fra velferden. TV-apparatet kan være et symbol for moderne muligheter til å sende ut budskapet om Jesus som frelserkongen til steder det er vanskelig å komme fram til. Eselet kan brukes av Jesus på palmesøndag og avet et  en bataljonsprest på tjeneste i Libanon.

Jesus går sammen med sine disipler og andre pilegrimer opp fra Dødehavet og Jeriko. Disse stedene ligger 1200 m lavere enn Jerusalem. Dødehavet, som er jordens dypeste punkt, er 400 m under havflaten. Jesus kommer fra intens hete, ørkenaktig landskap og jordens dyp. De som følger Han, føres opp til verdens sentrum for vår tidsregning og påskens dramatiske midtpunkt. De går til fots opp bakkene til fundamentet for livet med framtid og håp. Det siste stykket over Oljeberget og inn i Jerusalem rir Jesus på et esel som er et vanlig transportmiddel. Jødiske skriftlærde og vismenn pleide å ri på esel. Men Jesu siste reise på eselryggen forteller noe spesielt om hans gjerning. Profeten Sakarja skreiv i Sak 9,9 (se også 1 Mos 49,10f) om frelserkongen Messias:

Rettferdig er han, og seier er gitt ham;

Ydmyk er han og rir på et esel,

på den unge eselfolen.

Jesu oppfyller løfter fra Gud når han rir inn i Jerusalem på et esel. Rabbinere, som var religiøse ledere og skriftlærde, forteller at det var vanlig med vekselsang når de dro inn i byen. Folk kom til byen med sang fra Salme 118,25-29, og pilegrimer svarte med sang.

Hilsen:  Å Herre, gi frelse!

Pilegrimene:  Å Herre, la det lykkes!

Palmegreinene som ble kastet på veien foran Jesus, var symboler for seier og frihet. Jesus kom som Messias, frelserkongen. Folk ropte i bønn: Hosianna – gi frelse, Davids sønn!

 

Jesus tok imot hyllesten som Messias fra sine disipler, fra folk i landsbyene og fra pilegrimene som kom fra mange kanter. Han ble ønsket velkommen med utsikt over Jerusalem som kan bety fredens bolig. Men Jesus gråt idet han rei nedover Oljeberget. Jesus gråt fordi folk ikke forsto at tida var kommet da Herren gjestet sitt folk. Luk 19,42-44.

Skal du som leser dette og jeg som skriver det møte hverandre med vekselsang og bønn? Å Herre, gi frelse! Å Herre, la det lykkes!

Trygve Omland

21.03 2016.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg