Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er utnevnt til Myanmars nye utenriksminister. En betydelig seier, mener Kjell Magne Bondevik ifølge Bergens Tidende 22. mars 2016. Bondevik var første gang i Myanmar for 20 år siden, og han har siden arbeidet for å få mer demokrati i landet. Ca 200 mennesker hørte Bondevik tale i Feda om å gi freden en sjansen. Se Lister24 2. april 2016.
Jeg talte 4. oktober 2012 om Fred gjennom vennskap på Eldres fredsdag i Lyngdal kulturhus. Da ga jeg mye rom for tanker om fred fra Aung San Suu Kyi. Nå har hun nådde et foreløpig delmål i sin kamp for fred i Myanmars, tidligere kjent som Burma.
Absolutt fred i verden er et uoppnåelig mål, men det er et mål vi må forsøke å nærme oss, sa vinner av Nobels fredspris 1991, Aung San Suu Kyi, i sitt nobelforedrag i 2012. Hun sa videre at vi må holde blikket festet på dette målet akkurat slik en reisende som krysser ørkenen holder blikket festet på den ene ledestjernen som vil berge ham. Ledestjernen kan være vennskap. Den slanke, sterke kvinnen fra Burma kom til Norge mer enn 20 år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. Hun hadde da bak seg et liv i fangenskap og husarrest. Etter nøye gjennomtenkning i mange år var hun var kommet fram til at et middel til å nærme oss fred er å være vennligere.
Hun sier: Å være vennlig er å reagere med følsomhet og menneskelig varme på andres håp og behov. Selv det minste anstrøk av vennlighet kan lette et tungt hjerte. Vennlighet kan endre folks liv?Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige, sier vinneren av fredsprisen i 1991.
Veien til fred er vanskelig, men viktig. Veien er lang, men likevel nødvendig å gå med langmodige skritt.
Enda er det ikke rettferdig fred og frihet i Libanon og Midtøsten. Det var det heller ikke i 1983, da jeg gjorde tjeneste i den norske FN bataljonen i Libanon. Men vi må hele tida tenke at vi må gi freden en sjanse. På bildet står jeg uten for huset jeg bodde i. Det er fullt av skuddsår. Likevel må vi aldri gi opp å arbeide for fred og frihet.
Trygve Omland
2. april 2016
