Søndagsturen gikk i dag til Korshavn. Vi ruslet inn på en smal sti i skogen.  Selv om vi har vært der før, valgte vi i dag to ganger en sti som ikke førte oss dit vi ville. Vi kom til to steder som vi ikke hadde vært før, et sted inne i krattskog og et sted med flott utsikt mot hav og hei. Jeg anbefaler alle å velge feil sti iblant, for da opplever du noe uventet og nytt.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Inne i skogen opp over ei li i Korshavn vokste det tett med kusymre. Blomsten vokser i fuktig, skyggefull skog og i gressbakker i Mellom og Vest Europa. I Norge vokser den i kystrøkene fra Sør-Trøndelag til Kristiansand. Hva kaller du kusymra? Jeg tenker først på navnet kosmos. Andre bruker kanskje ordet primula som betyr den første. De er en frisk pust av vår.

Hva slags blomst er dette? Jeg tenkte først at det er Gulveis.  Men så gikk jeg inn på internett for å lese mer om blomster. Da så det ut til at Gulveis har fem kronblader, mens blomsten på bildet har åtte. Formen på  bladene er også forskjellig. Kan noen hjelpe meg å finne ut av dette?

Her ser vi sopp som klamrer seg til et vissent, lite tre som har falt ned og er i ferd med å råtne. Kan vi lære noe av naturen om å se muligheter der vi ofte bare tråkker i vei over alt som ser dødt og vissent ut?

Korshavn stemmer oss til å synge en blå, blå salme…

Et solid feste er viktig å ha når stormene skriker og bølgende brøler og vi føler oss som en skygge.

I Korshavn kapell har jeg ledet gudstjeneste og sittet som tilhører. Jeg har opplevd mange gode stunder i dette gudshuset. Korset kaller oss til å søke inn i Jesu Kristi forsoningsverk  med korset som seil mot den himmelsk havn.

Trygve Omland

10. april 2016