Under søndagsturen kom jeg til et mosekledd steingjerde rundt en koselig hage og ei lita rød hytte som blusset av trivsel mellom hav og hei.
Steingjerdet minner om livet som kan oppleves hardt og mykt, grått og grønt, satt sammen av store og små steiner som et puslespill eller en mosaikk, et stykke kunst for den som liker å fantasere og finne sammenhenger.
I dag kom jeg til å tenke på løytnant Thomas Glahn i romanen Pan av Knut Hamsun. Glahn bor i skogen, han søker bort fra støyende samfunnsliv, han lever i harmoni med livet i naturen.
Tankene mine går også til et dikt av Paul-Helge Haugen som vokste opp i Valle i Setesdalen. I diktet Steingjerde skildrer han stemninger i ei bygd på 1950-tallet, da jeg vokste opp. Det er lurt å lese diktet langsomt, lukte og smake på livet i små bygder inni landet.
- (steingjerde)
- det var steingjerda
- som batt verden
- saman
- strake band frå elva
- til fjellet
- varme å sitje på
- i sommarkvelden
- steinene kila inn
- mot kvarandre
- med uendeleg tolmod:
- tid og nevar
- slåtteteigane tett inn til gjerdet
- fullmogne og klare for ljåen
- tykk eng mot stein:
- slik fekk vi først sjå
- at det er mogeleg
- å forandre verden
- dei gamle slo kvart einaste strå
- og raka vel etter seg
- etterpå kvilte dei
- studde seg mot steinen
- som ryggen til ein gamal ven
- ennå er dei der
- over steinlinjene i landskapet
- hender
- usynlege i lufta
- som vengeslag
- om du vågar n?rme deg
- dette er slitets steinar
- dette er historiens skrift
- Foto og kommentar: Trygve Omland
- 11.04.2016.