Når vi synger eller leser i dag sangen om hesten som kalles Blakken, legger vi merke til to ting som har endret seg siden sangen ble til. Sangen handler om en gutt og hans far. Nå er det jentene som har overtatt hesten som et ridedyr. I den fjerde strofen står det: Ikke mer slit i dag/Ikke mer sele-gnag. Hesten var før et energisk arbeidsdyr som hadde større behov for å hvile og sove enn i dag. Sangen viser fram hesten som sliter i skogen: Huff, den leie bakke/Og den lange stygge hei/Den var riktig dryg for deg. Nå har traktorene og skogsmaskinene erobret skogen. Fremdeles har hesten en høy posisjon innen travsporten. Et forhold har holdt seg godt. Hester og mennesker kan støtte hverandre og være snille. Den snille snille Blakken, vil mange si om sin egen hest.

Er det ikke et vakkert syn å se hester fra slektsledd til slektsledd i vennlig samspill? Synges sangen om Blakken i skolene i vår tid? Får barn mulighet til å utvikle et godt forhold til husdyr?

Fola Fola Blakken