Hva kan vi lære av hester i regnvær?
Hester på dyrskue i Lyngdal i 2012. Det var ikke regnvær da bildet ble tatt. Heldigvis for dyrskue.
Når jeg har uforståelige drømmer, kan jeg glede meg over å leve helt tilstede i et åpent, frodig landskap rikt på næring og muligheter.
Når det regner, kan jeg bare la det regne, og ta i mot regnet som et barn med begjær etter livgivende drikke for å vokse.
Når det regner, kan jeg velge å bare være til og la drømmene fylles med klare, rolige tanker.
Slik tenker jeg ut fra diktet Hester står i regnet.
Jeg ser hester, en frodig slette, grønt gress, et ansikt, et barn, skyer på himmelen og regn, regn, regn. Jeg drømmer og er samtidig tilstede i det virkelige liv.
Hester står i regnet
Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.
Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
Astrid Hjertenæs Andersen (1915-1985).
Diktet er fra boka De unge søyler, 1948, altså kort etter 2. verdenskrig, en tid da folk i Norge kunne drømme om et bedre liv og en ny framtid med fred og frihet. Forfatteren bruker sterke, sanselige bilder og stemninger fra naturen og årstidene.
Kommentar og foto: Trygve Omland 13. april 2016