I dag onsdag 8. juni 2016 gikk turen til Undeland Misjonsgård hvor vi fikk høre om Jesus som hjalp mennesker med verk i kroppen og sinnet. Ca. 40 eldre spiste opp alle kompene som ble servert. Så oppslutningen om møtet var i overkant av det ledelsen hadde forventet. Vi fikk høre at 60 personer fra Tyskland hadde nettopp vært på Undeland, og de var godt fornøyd. Foran ligger leir for barn i 2.-4. klasse og 5.-7. klasse, den siste var alt fulltegnet. Den årlige Undelandsuka begynner onsdag 22. juni og varer til og med søndag med bl.a. malerkurs og mange andre kulturinnslag.
Bildet 1. Tuens hus på Undeland bader i blomster. De er hvite som et brudeslør, og de kalles Hundekjeks. De vokser i åpen skog, i bekkedaler, i vegkanter og på kulturmark.
Som et preludium til møtet på Undeland tok vi en gåtur på grusveien inn til Tjåmeland i Kvås. Langs veien er det en overflod av flotte blomsterbuketter. Prestekragene, som også ble kalt pipekrager, minner oss om den gamle prestekjolen som jeg brukte da jeg begynte i prestetjenesten i 1971. Den tradisjonelle prestekjolen ble avskaffet i Den norske kirke i 1980, men de bruker den fremdeles i Danmark.
En annen hvit blomst som vaier i vinden på Tjåmeland er Myrull. Jeg kom derfor til å tenke på et dikt av Rolf Jakobsen fra Vrimmel i 1935. Her er den første strofen. Vi kan bli revet med av rytmen og bevegelsen, sangen og dansen.
Myrstrå vipper
bøyer seg mot øst og vest
og visker.
Vinden
toer deres fingre.
Myggen synger
danser gjennom luften,
blanke, kåte.
Den store sola lukker opp tusenvis av små , gule minisoler kalt soleie. På Tjåmeland hadde soleiene stjålet mye grunn fra matnyttige enger som før ble brukt til å fore husdyr. Men vakkert var det å se de solgule slettene.
Til slutt gir jeg plass til ormen som bølger og buer seg fram på den grå grusveien. Den forsvant inn i gress og blomster i veigrøfta. Se opp for den sleipe, slue slangen.
Trygve Omland
Lyngdal 8. juni 2016.
