Når det har gått noen dager etter reisen i Hellas i Paulus spor 18.-26. mai 2016, får jeg lyst til å vende tilbake i tankene til små glimt av noe som kan være stort og spesielt.
Vi gikk på harde steiner der Paulus sannsynligvis har gått i Athen på vei opp til Areopagos. Der skal Paulus ha holdt sin kjente tale til filosofer og folkeslag som ikke hadde sine røtter i jødedommen. På høyre side så jeg plutselig en myk blomst som ser ut til å bli et granateple. I Høgs 4,13 leser vi: Dine vekster er en paradishage av granateple og herlig frukt. [paradishage parkanlegg til glede for kongen.] Granatblomsten er en liten forsmak på Paradis og en ettersmak fra Edens hage.
Etter å ha vandret rundt i varme gater i Athen, var det godt å sitte ned i ly av noen trær utenfor ei kirke for å hvile, spise og drikke. Over inngangen til kafeen sto det 13,65. Det skulle fortelle hvor stor kafeen var innendørs. Der var ikke mye plass inne, men ute hadde vi rikelig med plass og skygge.
Hunder så vi mange steder i Hellas. De var frie og tilsynelatende ufarlige. Noen sov på gata, slappe og likegyldige. Noen lusket rundt som snille lam. Det kunne se ut som de var hjemløse.
I Berøa (Veria) besøkte vi en levende, liten pinsemenighet. Ved en sentral, åpen plass fant vi et spesielt oppslag som fortalte om mennesker som var døde i den seinere tid. Disse bildene skulle visst ha sin plass på oppslagstavla inntil 40 dager. Liv og død møter vi overalt.
Over alt på i byene i Hellas var det tagget. Jeg så lite som kunne minne om kunst. Det liknet mer hærverk. Fine, stilige bygninger var ødelagt av fargerike streker i alle retninger. Var dette uttrykke for protest mot noe, f. eks. mot arbeidsledighet og dårlig økonomi eller noe annet? Bildet jeg viser er en rettsbygning, et sted for lov og rett. Også der var det tagging på søylene foran inngangen til rettslokalene.
Trø meg ikke for nær, har mange små god grunn til å si når vi store stiger i vei uten å se oss for. Denne skumle skorpionen fant jeg i Delfi i Athen der noen sier verdens navle var. Hit kommer det pilegrimer fra hele den greske verden for å spørre orakelet i Delfi til råds. Her var ett av de viktigste ikke-kristne religiøse sentra i oldtida.
På veien mot Korint hadde vi en kort stopp ved Korint-kanalen. Vinden tok kraftig tak i meg da jeg gikk til kanalen. Vi som hadde lue på hodet, måtte trekke den godt nedpå. Store norske leksikon forteller følgende. Korintkanalen, kanal for skipstrafikk i Hellas, forbinder Joniske hav (Korintbukta) og Egeerhavet. Den er 6,3 km lang, 21 m bred og 8 m dyp. Kanalen skjærer seg gjennom eidet mellom Peloponnes og det greske fastlandet. Veggene er svært bratte og på det høyeste 79 m. Kanalen ble bygd 1881?93. Prosjektet ble påbegynt allerede i klassisk tid. Keiser Nero satte år 66 i gang arbeidet, som imidlertid ble avbrutt ved keiserens død.
Kan disse glimtene fra Hellas være små nøkler til store rom?
Trygve Omland
16. juni 2016
