I går den 16. juni 2016 var vi på mimretur i Greipstad med Unni og Hans Betsaker. For 28 år siden flyttet vi fra Greipstad prestegård. Forandringene i Greipstad fra 1978 er oppsiktsvekkende. Vi kjørte i store byggefelt, forbi mange høyblokker med leiligheter, til Birkelid, Greipstad Menighetshus og Songdalen Frikirke. Midt i alle forandringer sto Greipstad prestegård stødig som før.

Minnene bobler ved synet av Greipstad prestegård der vi bodde i 10 1/2 år fra 1978 til 1988. Jeg vil ta fram et minne som jeg tror er aktuelt i framtida. I prestegården var Tom Sverre Kjær med på å starte Unges Misjonshjem i Greipstad. Fem familie-enheter gikk sammen i en forening som ble kalt Unges Misjonshjem. 17 barn og 13 foreldre var samlet i storstua i prestegården til misjonsmøte i starten. Foreningen var tilsluttet Det Norske Misjonsselskap. Siktepunktet var å styrke fellesskapet i familiene i forholdet mellom barn og voksne. Jeg tror forskjellige samlinger for ulike familier har framtida for seg. Generasjonene må gå mer sammen.

 

Da Songdalen Frikirke ble åpnet, sendte jeg et brev til Frikirka for å oppmuntre menigheten og ønske til lykke med det nye kirkebygget. Som res kap i Den Norske Kirke var jeg opptatt av å få til et godt samarbeid og samspill. mellom de to lutherske menighetene. Den 2. januar 1986  traff jeg Ola Imeland, og han sa at brevet mitt ved åpningen av den nye kirka var kronen på verket. Det var jo hyggelig. I går var jeg utenfor Songdalen store og utvidede kirke på Nodelandsheia. Jeg ble imponert over alt menigheten har fått til og ønsker den Guds velsignelse i det videre arbeidet.

 

 

Det ser ut som Haugen-parken har blitt et kulturelt midtpunkt i Greipstad. Kjell Nupens typiske blåfargede krukke samler  himmelens og havets mysterium som en Sarepta-krukke. Paal-Helge Haugens forfatterskap har inspirert meg i mange år personlig og i undervisning ved Lyngdal kristne videregående skole. Diktet Steingjerdet er mitt favorittdikt. Jeg siterer hele teksten her. Haugen gir en visuell og vakker skildring av oppveksten i Valle og i mange andre bygder på 1950-tallet.

(steingjerde)

 

det var steingjerda

som batt verden

saman

 

strake band frå elva

til fjellet

varme å sitje på

i sommarkvelden

 

steinene kila inn

mot kvarandre

med uendeleg tolmod:

tid og nevar

 

slåtteteigane tett inn til gjerdet

fullmogne og klare for ljåen

tykk eng mot stein:

slik fekk vi først sjå

at det er mogeleg

å forandre verden

 

dei gamle slo kvart einaste strå

og raka vel etter seg

etterpå kvilte dei

studde seg mot steinen

som ryggen til ein gamal ven

 

ennå er dei der

over steinlinjene i landskapet

hender

usynlege i lufta

som vengeslag

om du vågar n?rme deg

 

dette er slitets steinar

dette er historiens skrift

 

Greipstad menighetshus har overtatt plassen fra Bethel bedehus. Jeg forstår at det har blitt et viktig redskap i menighetens liv og vekst. Gud velsigne alt byggende arbeid her som fremmer Guds rike og det gode liv i bygda. Mine tanker er full av  minner fra det gamle Bethel. Jeg tar fram ett eksempel. I oktober 1978 ble det startet et nytt, kristelig skolelag ved Songdalen ungdomsskole. Med min bakgrunn som skoleungdomsprest i over fem år var dette en hjertesak for meg. Den 17. oktober var over 80 ungdommer samlet på Bethel til andakt, aktivitet og lek. Lærer Ole Lillesvangstu var voksenleder i starten. Flere ledere var det behov for, siden oppslutningen var så stor. Skolelaget tok også sikte på å være et tilbud for Birkelid skole.

Trygve Omland: Foto og tekst.
17. juni 2016

PS. Se trom.blogg.no kategori Minner fra Finsland, Greipstad og Søgne.