Johan Nielsen ? et fabelaktig menneske
Kilde for bildet: https://www.sjomannskirken.no/rotterdam
For 50 år siden hadde jeg sommerjobb i Noorse kerk i Rotterdam som var navnet på Den Norske Sjømannskirka. Siden det er et slags jubileum for meg, fant jeg fram et minne fra den tida.
Båsen på båten Venus var en beundrer av sjømannsprest Johan Nielsen. Han hadde vært sjømannsprest i Buenos Aires, Shanghai og Hong Kong. Han sluttet offisielt i 1955. I 1939 var båsen i sjømannskirka i Rotterdam og fikk dårlig mottakelse, mente han. Dermed var han ferdig med kirka.
Men han kunne ikke glemme Johan Nielsen. Det var noe til prest, sa han. Han tok oss med på en bar eller liknende. Så sa sjømannspresten Nielsen: Nå gutter. Nå må dere bestille øl, de som vil ha det, og limonade, de som vil ha det. De som vil ha øl, må betale det selv. Limonaden betaler jeg. De fleste bestilte da limonade.
Dette er et minne fra august 1966 da jeg var assistent et par måneder i Den Norske Sjømannskirka i Rotterdam. Vi kan lære noe av Johan Nielsen om å skape åpen kontakt og god kommunikasjon.
Båsen fortalte videre om et møte med Nielsen hjemme i Norge. Det var et jubileumsmøte på ungdomshuset. Siden det var Nielsen som skulle tale, ville jeg gå for å hilse på han. Jeg kom av sted litt seint. Nielsen hadde begynt å tale. Jeg gikk likevel inn i møtelokalet. Da stoppet Nielsen opp i talen og roper: Hallo, og så nevnte han navnet mitt. Takk for sist? Det var mange år siden jeg hadde hilst på han. Enda husket han navnet mitt. Fantastisk.
Trygve Omland
Lyngdal 10. juli 2016
Det har vært fantastisk å finne så mange vitnesbyrd på digitale flater om Johan Nielsen sin gjerning og om de inntrykk han har gjort på mennesker gjennom sitt virke som sjømannsprest.
«Onkel» Johan var yngste bror av min morfar, og jeg har både erindringer og fremdeles postkort/brev som han sendte til bursdager og andre merkedager hvor han var ute.
Bare det å få et postkort med eget navn og med bilde fra en annen verden var stort for en liten gutt, og ble derfor tatt vare på som en kostelig skatt.
Både Johan og min morfar Einar ble for øvrig honorert med St Olav, dog for innsats på forskjellige områder. Jeg vil anta det ikke har vært så veldig mange brødre som har fått en slik ære.
Erling Danielsen, takk for responsen. Fint å løfte fram gode forbilder. Hilsen
Trygve Omland.