Da jeg så på minnegudstjenesten i dag 22. juli 2016 fra Oslo Domkirke, kom det for meg to situasjoner i Libanon i 1983.
Jeg så for det første for meg en smilende gutt på 15 år fra Libanon. Han var på rommet mitt for å hjelpe meg. Jeg leste et ord av Jesus for gutten. I dag hørte jeg det samme ordet bli lest i minnestundene for de som var drept eller skadet under terroren i Oslo og på Utøya for fem år siden. Jesus sier:
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Gutten som hadde vonde erfaringer fra krigen i Libanon, sa: Les det en gang til. Jeg leste ordet om å skape fred en gang til. I dag hørte jeg igjen Jesu ord om å skape fred 33 år etter at jeg hadde lest det for en gutt som lengtet etter fred og trygghet. Hvordan er situasjonen i dag i Midt-Østen? Konsekvensene av krigen i Syria i vår tid er katastrofale for Libanon. Landet har tatt imot 1,2 millioner flyktninger. Hvert fjerde individ av landets innbyggere er flyktninger. Behovet for å lese og høre Jesu ord om å skape fred er stort.
Bildet. Jeg er med i de fredsbevarende styrker i Libanon i 1983. Behovet for fredsarbeid er endeløst. Gudstjenester med bibellesning, bønn og sang om fred er viktig alltid.
Jeg så for det andre for meg en ung, norsk løytnant i Libanon som hadde vært på besøk hjemme i Norge. Jeg skulle ha gudstjeneste i hans tropp. Har du en salme å foreslå, spurte jeg. Han foreslo Gud signe vårt dyre fedreland. Det første verset slutter slik: Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma! Løytnanten arbeidet for fred i Libanon, og han bar med seg en drøm om fred etter å ha besøkt i det fredelige og fagre Norge.
I Oslo Domkirke sang de i dag Fager er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!
Kan vi hedre de 77 som døde 22. juli 2011 og alle som ble rammet av terroren bedre enn å arbeide målrettet for fred og mot krig og terror?
Trygve Omland
Lyngdal 22.07.2016