Veger på Rom 1650-1900 og rundt 1950-årene

Vegnettet på Rom i Lyngdal har endret seg i takt med endrede muligheter for transport. Utbygginga av Romsletta til Handelspark fører til nye vegvalg. Hvordan var vegene på Rom fra 1650 til 1900 i videre sammenheng? Jeg viser her noen korte trekk ved utviklinga av veger i løpet av 250 år. Dette er et lite utdrag fra Lyngdalsboka for 2014, der jeg har skrevet en artikkel om Alle veger fører til Rom. s. 44-45. Lyngdal Historielag utgir Lyngdalsboka hvert år.

 

Flyfoto som viser Romsletta rundt 1950-årene. Disse bildene har de på Lyngdal Kulturhus.

 

 

Flyfoto som viser Romsletta rundt 1950-årene.
 

I 1650-årene var det ordnet postførsel mellom Kristiansand og Stavanger. Vegen var til dels dårlig. Det var vanskelig å komme fram til fots.

Generalvegmester Barttholomæus Rummelhoff i Kristiansand stift 1790-1817 fikk gjennomført bygging av kjøreveg fra Aust-Agder til Lenefjord i sin embetstid. Kort tid etter hans avgang ble vegen videreført ca. 1 mil fram til Lyngdal. (S.7 i Vegminner i Vest-Agder). I Georg Daniel Barth Johnsens tid som vegmester ble Setesdalsdalsvegen ombygd fra kløv- og rideveg til kjøreveg på den strekningen som lå innen Lister og Mandal amt. (S. 8).

Så tidlig som på 1600-tallet hadde de bygd Optebrua (Oftebro) over Litleåna. Derfra gikk rideveg over Leikskaret, nå boligfelt, til Bergsaker. Ridevegen er synlig der den går ut og inn av E39 langs et steingjerde ved Romskogen byggefelt. I tunet i grn. 155 brn. 3 på Rom, som nå eies av Steffen Fidjeland, lå det tidligere en stein som de kalte Liksteinen. Den var om lag 1×2 m i firkant og 80 cm høg. Her steig de av og på hesten. Allerede på 1700-tallet bygde de en lokal kjørevegstump herfra over Lyngdalsletta. I 1805 eide kanselliråd Balle ei kjerre som han kjørte over Lyngdalssletta med.

Det var en rideveg fra Sandnes i Sør-Audnedal til Bergsaker i Lyngdal som også ble brukt til postveg 1793-1832. Denne vegen lå et stykke unna Rom.

Kirkeveger var stier som var den kortest veg over heier til kirka. Like før kirka skiftet de gjerne sko fra tresko til kirkesko. Noen gikk barføtt før de tok på seg kirkesko. (Se mer Gamle veger i Vest-Agder, s. 47-48). Kirkeveien på Rom var langs et steingjerde som lå mellom det som nå er bensinstasjon og Handelssenteret.

Når vi går rundt i butikkene og på parkeringsplassene på Rom, kan vi godt reflektere litt over vegsystemet, transportmulighetene og landbruket på Romsletta før i tida. Hvilke endringer er positive og hvilke er negative?

Tekst Trygve Omland

Lyngdal 28. juli 2016.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg