Dette utdraget fra diktet Den lille bonden er uttrykk for heder til bonden i forbindelse med Lyngdal Dyrskue 2.-4. september 2016.
Heiebonden Magnus Nenningsland fra heiegården på Nenningsland er et eksempel på den lille bonden som vi ikke skal glemme.
Siste del av diktet Den lille bonden.
Det er den lille bonden som har mjølket kuene
og plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.
Det var den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.
Han vet om skyene og vinden, og vinteren
– om den ble streng. Humringen av hester
kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.
Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.
Han som har tapt. Til nå.
men som vi kanskje må spørre snart
om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.
Bestemor og bondekvinnen Olene Rom styrer hesten på heiegården Birkestøl sammen med barnebarn, mamma Thorhild Omland og Martin Birkestøl.
Rolf Jacobsen har skrevet diktet om den lille bonden som vi skal snakke om med stolthet i stemmen.
Fra Tenk på noe annet, 1979
Valg av tekst og bilder: Trygve Omland
1. september 2016