Landbruksmuseet i Lyngdal har en side på facebook som inneholder noen artikler om melk og melkeprodukter. Siden Lyngdal Dyrskue er i gang 2.-4. september 2016, er det naturlig å minne om Landbruksmuseet på Dyrskueplassen og på Facebook. Her skriver jeg litt om ysting.
Lyngdal Meieri og ysting
Under 1. verdenskrig i 1916 ble Lyngdal meieri forpaktet bort til Per Foss, og han forpaktet meieriet til 1922. Forpakteren innredet meieriet til å produsere ost fordi det ga bedre lønnsomhet enn smørproduksjon.
Under 1. verdenskrig ble det ikke innført maksimalpriser på ost før ved utgangen av 1917. Melkemengden gikk sterkt nedover fra 206 000 kg i 1914 til 86 600 kg i 1918.
Andelseierne fortsatte med ysting etter at forpaktingstida var over. Meieriet laget en tid mysost. Dette kom i strid med forskrifter for offentlig ysting. Det ble da kjøpt inn 20 melkegeiter fra Sirdalen. Geitene ble satt ut hos noen av leverandørene i meieridistriktet.
I 1960 ble det produsert 130 tonn gauda ved Lyngdal Meieri. Etter hvert gikk så mye suppleringsmelk til områder østover at det ikke ble nok melk igjen på Lyngdal Meieri til å drive med ysting på en lønnsom måte. Ysteriet ble bygd om til tapperi, og det ble kjøpt inn maskin til å tappe melk i firkantet emballasje.
Mysost
Mysost er en felles betegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melka er skilt fra ved produksjon av hvitost. Man tilsetter en blanding av melk og fløte fra ku- eller geitemelk. Sluttinndamping og koking eller bruning av massen foregår i en trykk-koker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler.
http://www.melk.no/melk-og-meierifak?/?/meieriordbok/mysost/
Gaudaost
Produksjonen i Norge av gulosten eller Norsk Gauda, siden kalt Norvegia, begynte i 1859. Det utviklet seg til å bli et eventyr om den norske osten.
Det var hollenderne om først lærte oss det krevende håndverket som ligger bak en skikkelig ost. Men det holder ikke å kunne lage god ost om du ikke kjenner til den norske smaken. Håndverket spredte seg fra meieri til meieri i landet vårt. Den milde, gode Norvegia-smaken ble utviklet. Smaken ble innen kort tid et fast innslag i de aller fleste norske hjem.
Denne populære osten som våre forfedre kjente som Norsk Gouda, fikk navnet Norvegia på femtitallet, men lite annet har endret seg. Produksjonsutstyret og kontrollen har selvfølgelig blitt bedre, slik at meieriene kan produsere i større skala og i bedre kvalitet enn tidligere, men bak hver eneste bit med Norvegia som selges ligger det i prinsippet samme fremgangsmåte og samme utøvelse av håndverket som innen kort tid ble et fast innslag i de aller fleste norske hjem. http://www.tine.no/norvegia/om-norvegia/historie.
Lyngdal Meieri og produksjon av ost i Lyngdal er for lenge siden historie. Jeg husker at pappa likte godt edamerost, de runde ostene med rødt belegg rundt. På tur til Jæren kunne han kjøpe flere oster. Hadde vi ost i huset, var godt pålegg på plass på kjøkkenbordet.
Vil du vite mer om ysting, kan jeg anbefale en gammel bok fra 1965 som har tittelen NORSK MAT utgitt på J. W. Cappelens forlag. Internet inneholder også mye kunnskap om ost.
Trygve Omland
Lyngdal
02.03.2015/02.09.2016
