Mange trær tåler sol og storm, og vokser i dybden under harde vindkast. Hva kan vi lære av gamle trær og gamle mennesker?
Dette spørsmål kom opp, da facebook minnet meg om en tekst med bilde fra september i fjor.
På søndag 4.09.2016 var vi på tur i de indre bygder i Aust- og Vest-Agder. Da fant vi fram til ei eik som var ca. 1000 år. Treet har levd nesten like lenge i Norge som vår kristne tro. Vitner ikke det om slitestyrke og livskraft i treet og troen? Er ikke det en innbydelse til å ta bedre vare på naturen vår og vår kristne tro?
En av Birkenes kommunens største severdigheter er den 1000 år gamle Mollestadeika.
Tre km sør for Birkeland sentrum, godt merket med skilt fra rv 41, finner du Mollestadeika i Birkenes kommune.
Med tusen år på bakken, er det Norges tredje største tre når vi går ut ifra tykkelse og omkrets.
Bare ei eik i Ullensvang og ei ved Horten er større. Eika er innhol, men den vokser fremdeles. Holet har en diameter på 1,30 m. Treet har seks store greiner, og krona dekker ei flate på over 200 kvadratmeter.
Ofret øl til eika
Det er knyttet en rekke sagn om overnaturlig voksekraft og underjordiske vetter til eika. Oldtidsfedrene våre trodde at mannen som ryddet gården fortsatte å leve som ei verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i, ble et fredhellig sted, og trærne som vokste opp på gravhaugen, ble kalt vettetre og måtte vernes om. Opp igjennom er det derfor ofret mat, melk og øl til eika. Ikke minst var det viktig å gi eika det første ølet som ble tappet av øltønna. Dersom ikke dette ble gjort, trodde folk at trivselen på gården ville bli borte, og at fattigdom og armod ville komme til å rå. Også hvis et vettetre ble skadet, trodde de det kunne komme ei ulykke over gården.
I heftet om Mollestadeika er det gjengitt åtte sagn.
Kilde: birkenes.kommune.no
Tekstvalg og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 5.09.2016