Med 34 prosent av stemmene gikk Olav H. Hauges dikt Det er den draumen av med seieren i NRKs dikt-kåring på søndag kveld den 18. september 2016.
Det folkekjære diktet ble utgitt i 1966 i diktsamlingen Dropar i austavind, og det er med andre ord en femtiårs-jubilant som ble stemt frem som Norges beste dikt gjennom tidene.
Jeg stemte også på dette diktet som det beste blant de seks diktene vi kunne velge mellom. Dette diktet var ei pedagogisk perle å vise fram i undervisninga på Kristen videregående skole i Lyngdal.
Hva er det som fascinerer meg i vinnerdiktet?
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
– Olav H. Hauge –
Jeg føler meg hjemme i det huset som diktet bygger. I vonde og vanskelige tider håpet jeg noe uventet og overraskende skulle skje, noe vidunderlig. Sju ganger gjentar Hauge at noe skal skje i framtida. Sju dager blir ei uke. Drømmen kan vi bære oss med meg hver dag i uka.
Olav H. Hauge hadde en tung psykisk bagasje å bære i blant. Han fikk hjelp, og nå hjelper han oss ut fra egen erfaring. Som en vismann hjelper han oss å finne veien ut fra innestengte rom i livet, ut av tidsklemma, ut av fortrengte følelser og tanker, ut gjennom stengte dører mellom oss mennesker. Han leder oss ut i friheten og inn i det menneskelige fellesskapet. Han holder varm drømmen om at det finnes ukjente, skjulte kilder som en dag skal springe fram i det tørre, triste, tunge livet. Jeg har opplevd slike kilder som føltes fjerne i depressive dager, men virkelig nære når tida var inne til å ta til seg av kraften fra kildene.
Hauge får oss til å stanse ved mulighetene som møter oss en morgen. Etter natt kommer morgen. Etter nattmørket kommer dagslyset. Etter å ha vært stengt inn i mørket om natta skal vi glide, gå langsom, bare skli sakte inn i en ny morgen med nok av tid, med nytt, friskt hjerte der følelsene blomstrer som frukttrær, og dører er åpnet rundt oss. Vi er kommet inn på en ny våg som var ukjent for oss, ei stille bukt, ei vindfri vik, et åpent hav, en våg som Berlevåg, som perlevåg.
Tekst: Trygve Omland, 19.09.2016.
