Veien til Dydland og Fidjestøl
Lyngdal kommune vil ikke ta hele regningen for oppbygging av veien fra Kvåsfossen til Dydland og Fidjestøl, leste jeg i Lister24 den 24. september 2016. Det er ikke noe nytt. Et historisk tilbakeblikk kan vi koste på oss.
Veien til Dydland og Fidjestøl august 2014.
Først i 1936 lyktes man med å finansiere veien, og samme år startet arbeidet på veien, og det fortsatte i 1937. Veien har altså 80 års jubileum i år.
Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget.
Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler.
Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr til Dydlandsveien. Veien ble ikke fullført og ble ikke offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.
Lyngdal formannskap anbefaler overfor kommunestyret at kommunen dekker 200 000 kr, mens grunneierne som hører til veien, dekker resten på 100 000 kr.
Kvåsfossen med inngang til laksetrappa august 2014.
Jeg lurer litt på om veien vil få en funksjon som turvei i samspill med Kvåsfossen og Laksetrappa. Veien i den bratte ura er en spektakulær attraksjon for turister og turgåere. Hvilke konsekvenser kan en slik kobling mellom fossen og fotturister få ved markedsføring av hele området?
Kilde: Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989.
Trygve Omland
Teksten sto i Lister24 den 26. september 2016
