Når jeg tenker tilbake på den siste uka, ligger det igjen noen utfordringer som uroer meg. Mandag for åtte dager siden var jeg på rutebilstasjonen i Kristiansand et par ganger. Rundt kl 18.30 steig jeg av bussen fra Lyngdal og begynte å gå mot målet for reisen. En kvinne sto brått foran meg og sa:
- Jeg har mistet kortet mitt, kan du gi meg noen penger? Jeg skal til Vennesla, og det koster 40 kr.
Et par timer seinere var jeg igjen på rutebilstasjonen for å ta bussen hjem til Lyngdal. Mens jeg sto og ventet, kom en mann mot meg og sa:
- Har du Jesus i hjerte?
Jeg steig inn i bussen, betalte billetten og satte meg. Mannen som hadde spurt om jeg hadde Jesus i hjerte, satte seg like bak min rygg. Flere passasjerer kom inn. Når de passerte meg, hørte jeg mannen bak min ryggen si til den enkelte:
- Tro på Jesus. Tro på Jesus. Tro på Jesus.
I går kl 17 var jeg på gudstjeneste i Korshavn kapell, der jeg også fikk utfordringer på en litt annen måte fra et par salmevers i Norsk Salmebok nr 433 og 621.
Vår Frelser gikk på våre torg.
Der så han byens nød og sorg,
de blikk, den hån en utstøtt får.
Han hvisker: Følg meg hvor jeg går.
Rop ut på torget, rop ut på gaten
At det er tid til å komme hjem.
Og den som lytter, skal finne veien,
Og den som leter, skal finne frem.
Utvalg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 26.09.2016.
