Det Hvite Bånd blomstret på Å bedehus.

Min mormor, Olene Rom, var medlem i Det Hvite Bånd. Jeg ser for meg bestemor med ei hvit sløyfe som symbol på kåpa med ordene RUSFRI VERDEN. Hun var med i en internasjonal organisasjon. Jeg blir inspirert av hennes engasjement for mennesker som sliter i livet.

Med bestemor som forbilde var jeg på Det Hvite Bånds fest med utlodning 27.09.2016 sammen med ca. 40 andre. Møtelederen leste fra Salme 91 i Bibelen blant annet dette verset:: For han (Gud) skal gi englene sine befaling
          om å bevare deg på alle dine veier.,

Diakon Jan Hananger fortalte litt om mennesker som er i nød i Lyngdal. Rom Musikk kor som er det eldste koret i Lyngdal, sang om Jesus på Golgata og andre evangeliske sanger. Koret ble feilaktig presentert som Blå Kors kor, noe de så på som en ære. En kvinne på 94 år kom spontant opp på podiet og sang mange vers utenat – høyt, tydelig og begeistret. Varierte smørbrød og kaker var med på å gjøre kvelden til en sosial festkveld med Jesu kjærlighet i sentrum.

På hjemmesida på Internett kan vi lese om den historiske bakgrunnen for Det Hvite Bånd:

 


 

Dette bildet er tatt fra http://www.hviteband.no/

Jeg tenker: Livet er vakker og skjørt. La oss ta vare på det vakre livet, både menneskelivet og livet i naturen. Rus kan fort rive i stykker det som skulle utfolde seg som en sommerfugl og en blomst.

Verdens kvinners kristne avholdsforbund, Det Hvite Bånd, ble organisert i USA i 1874 og har sin opprinnelse i den bevegelsen som har fått navnet Kvinnenes Korstog.
Det Hvite Bånd er også blitt gitt det vakre navnet Den organiserte morskjærlighet. Den er da også sprunget frem av en mors kjærlighet.
Om dette fortelles følgende:
I året 1853 satt en drankers hustru og ventet på sin mann. Det hadde hun ofte gjort, men denne dag ventet hun også på sin 17 år gamle sønn, Dio, en flink og god gutt som for første gang ikke kom hjem til vanlig tid. Da han endelig kom sammen med sin far, var begge beruset. Det ble en natt i kamp for denne mor, en kamp på kne, med gråt og bønn. – Men hva kunne og burde hun selv gjøre? Hadde hun som mor lov til å sitte med hendene i fanget og se på at gutten hennes ble ødelagt, kanskje ble han også en dranker. Nei og atter nei, det måtte ikke skje. Da morgenen kom, gikk hun til sine venninner og bekjente, la saken fram og fikk dem samlet til kamp mot rusdrikksalget.

Jeg er takknemlig for at bestemor gjorde meg kjent med i Det Hvite Bånd ved å bære ei hvit sløyfe som symbol på omsorg for mennesker med rusproblemer.

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland,

Lyngdal 28.09.2016

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg