Den 23.09.2016 så jeg filmen Kongens nei. Jeg tenker etterpå: Hva kan jeg lære av denne viktige historiske og aktuelle kvalitetsfilmen?
Kilde: www.filmweb.no/film/article953091.ece
Det koster å si nei til diktaturer, diktatorer, okkupanter, nazisme og andre totalitære ideologier. Kongens nei kostet menneskeliv og kostet i form av skader og ødeleggelse på mennesker og materielle verdier. Men alternativet var verre. Kong Haakon sto oppreist og sa ja til demokratiet, friheten, menneskeverdet, en rettferdig fred i framtida og norske og kristne verdier.
Barn lærer mer av å se hva vi gjør enn av å høre hva vi sier. Kongens nei var et ord som viste seg i rakrygget holdning og oppreist handling. Barn og unge, ja alle, i vår tid trenger å høre og se en konge og andre ledere som vekker oss opp fra likegyldighet og sløvhet foran krigsscenene på TV-skjermen.
Filmen fikk fint fram den tillitsfulle, ærlige og gjensidige relasjonen mellom far og sønn, mellom kongen og kronprinsen, mellom Haakon og Olav.
Kongens nei viste fram en konge med stor kjærlighet til familien og synlig omsorg for barna. Midt i kongens ensomhet som følger med hans rolle, var kongen opptatt av å styrke fellesskapet blant de norske og leve opp til målsetningen: Alt for Norge.
Kongens nei var et kraftfullt ja til norske kvinner og menn som ofret helse og liv og mye annet for friheten og freden.
Vi kan trekke fram mange flere holdninger og handling i filmen som gir inspirasjon i dag. Takk for en troverdig film.
Jeg savner i filmen et lite glimt fra Hans Majestet Kong Haakons tro på Gud. Kongen sa i sin tale 17.mai 1945 blant annet dette: Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse like til det siste gjennom denne lange tid full av prøvelser for land og folk.
Trygve Omland
Lyngdal 29.09.2016
Kilde: Se også i Lyngdals Avis 29.09.2016. Debatt.
