Mennesker på den første gården som du kommer til på Nenningsland i Lyngdal, opplevde fattigdom på slutten av 1800-tallet. Det ser ut som de fleste flyktet fra gården. For å forstå bedre hvorfor mange flykter i vår tid kan vi prøve å leve oss inn i mennesker på flukt i Norge før i tida.
Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. 24,5 millioner er på flukt i et annet land enn sitt eget. 40,8 millioner mennesker er på flukt i sitt eget land. I denne situasjonen kan vi reflektere ut fra erfaringer i eget land.
Frihetsstatuen i USA har vært et symbol for mange flyktninger og innvandrere.
Jeg har mange ganger gått forbi denne lille heiegården. Når jeg tenker på levekårene de hadde, blir jeg ydmyk og fylt av respekt for de som sleit og strevde for å overleve. Ved folketellingen i 1875 hadde familien 8 storfe, 6 sauer, 3 ½ tønne korn og 5 tønner poteter på gården. I nærheten av huset renner en bekk, og det blinker i et par vann som kanskje kunne bidra med fisk. Huset ligger i et område som i dag kan få besøk av elg og rådyr. Storfugl ser vi lite til nå. Men hva er dette til en stor familie?
Fra 1863 til 1890, altså i løpet av 27 år, ble det født ti barn knyttet til denne gården. Før det ellevte og siste barnet ble født, måtte foreldrene selge gården på auksjon og flytte til Herdalen i 1890. Seks av barna reiste til USA, en ble sjømann. Tre eller fire av barna ble gift i USA. Det tiende barnet, ei jente født i 1886, ble gift to ganger, først med en mann fra Kvinesdal i 1916 som døde i 1918, og så med en tater på reise i båt fra Mandal langs kysten mot øst og vest.
Hun fødte fem barn, tre i det første ekteskapet og to i det andre, men selv beholdt hun ingen. Mye tyder på at hun forlot mann og barn fra det første ekteskapet kort tid etter at det tredje barnet ble født. Begge barna fra det andre ekteskapet ble tatt fra henne og ektemannen. Staten og Norsk misjon blant hjemløse overtok barna. Det var ikke lov å ha barn på skøyter som taterne brukte. Familien hjemme i Lyngdal ville ikke ha noe å gjøre med ei datter og ei søster som valgte kjærligheten til en tater og livet på taterbåt.
Vil du vite mer om hvordan det gikk videre i storfamilien, kan du lese disse i kildene:
Lian Oddleiv, LYNGDAL III GARD OG FOLK, 1985, S. 535.
Bredesen Kristian, Tatersønn, Lunde forlag 1995.
Bredesen Kristian, Taterblod, Lunde forlag, 2. opplag, 2002. (Jeg har lånt den på Lyngdal bibliotek).
Nøkland Gunlaug, Vestbygda Lindesnes, 2006, s.251-253.
Wikipedia: Utvandringen fra Norge til Amerika foregikk i perioden 1825-1920. Fram til 1836 var utvandringen moderat og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter. De store utvandringsbølgene startet på 1860-tallet. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.
I 2015 var jeg her og ble inspirert og imponert.
Valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 29. oktober 2016.
