Sommerflor er ikke det samme som et fjøs. Begrepet fjøs kommer fra det norrøne ordet fjos. Det skal gi natte- og vinterly for husdyr, vanligvis kuer, sauer og geit. Flor var et enkelt bygg et stykke fra fjøset og våningshuset. Jeg skal nå fortelle om sommerflor to steder i Lyngdal. Begge sommerflorene er nå falt sammen. Men vi kan godt huske de som sleit med å melke uten maskin. Å melke med hendene var hardt arbeid. Mange kvinner var håndsterke fagarbeidere i melking.
Minnene om melking med hånd er nå blitt fargerike symboler som melkeholken utenfor huset vårt på Rom.
Mine besteforeldre, Olene og Reinert Rom, hadde kyrne med seg til Birkestøl om sommeren når de skulle slå gress, tørke det og få høyet inn i løa. Da var avstanden kort fra melka i spente jur på kyrne til bestemors matbord. Jeg vet ikke om det lå bonderomantikk i lufta når melka suste ned i pøsen og bekken bruste og fossen skummet ned som et brudeslør.
Thorvald Hagen forteller i Barndomsminner (s.25) om sommerfloren i Statsskogen ved toppen av Hagekleiva: Det var mor som fikk hovedansvaret for å gå til Reinerts sommerflor å gi dyrene mat og drikke, samt melke, og bære den heim, skriver Thorvald. Han var mange ganger med sin mor. Det var slitsomt om sommeren å gå den lange, bratte veien fra Hagen til sommerfloren morgen og kveld. Selv om det ikke var mange kyr å melke, fulgte det med mye ekstra arbeid. Gjødsla måtte bæres ut fra floren morgen og kveld. Vann måtte bæres inn fra bekken som ikke rant rett forbi floren. Høyballer måtte rives opp og fordeles til dyrene.
Valg av bilde og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 3. november 2016.
