Løftene kan ikke svikte

Den svenske pinsepastoren Lewi Pethrus har skrevet en sang om Guds løfter som har blitt en klassiker.

Sangen Løftene kan ikke svikte ble til under to kriser i forfatterens liv. Den første krisen var i 1913. Han var nylig gift med Lydia Danielsen fra Kragerø. Hun ble alvorlig syk og var døden nær. Da skreiv han de to første strofene og refrenget Himmel og jord skal brenne som slutter slik: Løftene rokkes ei!

Den andre krisen kom et par år seinere, da familien møtte motstand både fra avisene og folk flest. Det kunne se ut som Gud hadde forlatt dem. Da skreiv han i 1915 de fire siste strofene som begynner slik: Tro, når det mørkner på ferden.

Den svenske forfatteren Per Olov Enquist har ga ut en roman i 2001  om Lewi Pethrus. Der skildrer han dramaet i ekteparet Pethrus sitt liv i 1913 som er bakgrunnen for de to første strofene og refrenget.

Enquist skildrer vakkert en scene i skogen, der snøen hadde falt tidlig. Meg lav røst sa Lydia til Lewi:

–        Jeg er med barn,

–        Lewi.

–        Det hadde vært så stille. Ingen mennesker. Mye tidlig vinter, røyk ut av munnene, et lett snødekke. Bare de to. De hadde begge falt på kne, i snøen, og takket Gud.

Mens Lewi var borte fram hjemmet, ble Lydia syk. Efraim, en venn av Lewi, kontaktet lege.  En ganske ung kvinnelig lege kom, og hun kom igjen om kvelden. Hun så bekymret ut. Fosteret  var da dødt, og Lydia viste symptom på likforgiftning. Den eneste mulighet til å redde henne var et kirurgisk inngrep. Lydia ville ikke at mannen Lewi skulle komme hjem før han hadde fullført sitt oppdrag.

Lewi søkte veiledning.

Han hadde studerte boka Frykt og beven av Søren Kierkegaard som oppfordret han til fullstendig lydighet mot Gud. Han skulle være villig til å gi avkall også på det som var det kjæreste han hadde: I dette tilfellet det eneste barnet. Dette førte han til å være villig til gjøre som Abraham i Bibelen ifølge 1. Mos 22.

 Det ser ut som Gud hadde skapt i Abraham en uvanlig tro og tillit til Gud. Da Abraham var nær ved å ofre sitt eget barn, grep Gud inn. Vi leser: Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg! Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.

Lewi Pethrus stolte på Gud som hadde skapt i ham tro og tillit bare Gud kan skape. Den dødende Lydia døde ikke da. Hun levde lenge i Kristus. Men fosteret døde.

Lewi satte seg ved orgelet i kjøkkenet. Lydia sov, uten feber, uten foster, uten skrekk. Og Lewi skreiv de to første strofene og refrenget i sangen eller salmen Løften kan ikke svikte.

Løftene kan ikke svikte.

Nei, de står evig fast!

 Jesus hvert ord har beseglet

Den gang hans hjerte brast!

Ref.  Himmel og jord kan brenne,

Høyder og berg forsvinne.

Men den som tror skal finne:

Løften de står fast.

Gjør du som Abraham gjorde.

Se imot himlen opp!

Da mens du stjernene teller,

Vokser din tro ditt håp.

 

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland. Lyngdal 7.11.2016.

Kilder:

Bibelen 2011.

Enquist, Per Olov, LEWIS REISE (roman), 2001, svensk, Norstedts forlag.

Salmelid, Tobias (red), Lundes sang- og salmeleksikon, Lunde forlag 1997.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg