Sølvtsunamien.
Og heller ikke Lyngdal slipper unna sølvtsunamien, bedre kjent som eldrebølgen. Setningen dukket opp i Lyngdals Avis 17. november 2016 i noen intervjuer med overskriften: Planleggingen av helsehuset i gang.
Sølvtsunamien er et nytt begrep for meg. Hva vil de som bruker dette begrepet som bilde fortelle om eldre mennesker? Ut fra sammenhengen i avisen ser det ut som de vil få fram at antallet demente mennesker øker formidabelt fram mot år 2020. Vi blir flere eldre, og eldre lever lenger. Det sammenliknes med en tsunami, og hva er så det?
Tsunami er store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade, noen ganger fører de til de største naturkatastrofene.
På en konferanse i Los Angeles kalte Ellen Cutter den kommende store mangelen på kompetent arbeidskraft i fremtiden en «silver tsunami». Metaforen skal vel formidle at de eldre vil skape kritiske mangler på arbeidskraft i USA, og slik også i Europa og i Norge.
Hva slags syn på eldre mennesker kan ligge bak bruken av tsunami som metafor? Og hvordan ser vi på eldre når vi sier eldrebølgen er som en tsunami? Blir eldre da vurdert som noe skremmende, katastrofalt og ødeleggende?
Det skremmende er ikke de eldre, men den store mangelen på godt kvalifiserte arbeidere som det kan bli innen helsesektoren. Språket og valgene av ord formidler makt. Makter vi i fremtiden å snakke om eldre på en verdig måte? Makter vi å finne bilder og begreper som tar vare på de eldre som sølv og gull og ikke som årsak til tsunami og truende bølger?
Bildet: Speidere i Lyngdal marsjerer til Lyngdal bo- og servicesenter med flaggene til topps til ære for de eldre på 17. mai 2016.
Bilde: Indremisjonskorpset fra Lyngdal bedehus spiller til ære for de eldre i Lyngdal 17. mai 2016.
Trygve Omland
Lyngdal 17. nov. 2016.
