Advent 22: Vår første norske julesalme.

Vår første norske julesalme Fra fjord og fjære kom ut i 1856 i et lite hefte skrevet av en nordmann, Magnus Brostrup Landstad.

Fra fjord og fjære…
Fra hav til hei…

Kom inn/o Kriste/tenn lys i hvermanns gård/la isen briste.

 

Ha takk, som treder/til armods hytter ned!

Han hadde livserfraring fra nord og sør i Landet, fra bygd og by, hav og hei. Nordishavets Bølger have sunget min vuggesang, skriver han i sin selvbiografi. Gjennom sin far som var prest, ble Landstad tidlig fortrolig med salmer. Salmeskatten oppdaget han ved en tilfeldighet. På vei fra en forelesning stakk han hodet innom et hus der de holdt auksjon blant annet over gamle bøker. Landstad fikk tilslag på en bokpakke med ukjent innhold. Der fant han en bok som inneholdt gamle tyske salmer av Philipp Nicolai. Straks gikk teologistudenten i gang med å oversette noen av salmene til norsk. Det aabnede mit Syn for de gamle Salmers liv, minnes han seinere.

Landstad hadde en lyrisk åre. Han omformet sterke naturinntrykk fra barneårene til poetiske bilder. Den folkelige kulturen i Seljord og Kviteseid i Telemark satte sine dype spor i dikteren. Han var inspirert av nasjonalromantikken, og han så klart at Norge løsrevet fra Danmark trengte sin egen selvstendige kultur forankret i det norske landskapet, i norsk historie og norsk språk. Dikterpresten tok tak i mange folkeviser i Telemark som hadde overlevd den lange mørke, danske natt.

Kona hans, Mina, og Magnus B Landstad hadde mange gleder og sorger å dele. Mia født 14 barn, men hun og mannen mistet tre barn i en epedimi i løpet av tre år. Landstad mistet også på kort tid en bror, en søster og sin mor. Noe av sorgen og håpet kom til uttrykk i salmediktningen hans. Landstad følte seg ikke vellykket som prest på prekestolen, men han kjente Guds kall til å arbeide med salmer.

Fra fjord og fjære er klart den beste julesalmen som Landstad selv har skrevet. Den blir kalt den første norske julesalmen. For første gang ble julebudskapet plassert i norsk landskap i en salme. Nå klang englesangen fra Betlehem i norske grender tidlig om morgen på juledagen.

Nordlendinger mener at Landstads barneår i Vesterålen gjenspeiler seg i Fra fjor til fjære. Telemarkinger mener at fjell og dype dal kan minne om deres landskap. Vi kan vel si at salmen favner naturen i nord og sør og mange andre steder i Norge. Landstad satt i fabrikkbyen Halden da han skreiv den første norske julesalmen.  Salmen er så norsk at det kan være vanskelige å få den tilpasset andre land gjennom en oversettelse.

Norge stiger fram i det vi synger om fjord, fjære, fjell og dype daler. Bondelandet brettes ut når vi synger at folk samles i kirka fra gård og grend, og når vi ber Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård! Vi merker at salmene ble til under fattige kår når vi synger Ha takk, som treder til armods hytte ned! Når vi synger Her ute kulde er nå med is og sne, skjønner vi at salmen hører hjemme i land med kulde og vinter rundt juletider.

Landstad ville at salmene skulle ha et sentralt kristent budskap. Det merker vi allerede i det første verset: Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød. Vi var fortapte, men Gud har frelst oss. I det siste verset synger vi: For oss opptennes en deilig nådens sol.

Prester og offentlige kommisjoner raste mot språket i salmen. De ville ikke ha forfedrenes hellige kirkespråk vanæret med bondske ord og uttrykk, skriver Oddgeir Bruaset. De ville ikke ha en salme med ord som armod og hvermanns gård. Landstad søkte råd hos språkeksperten Ivar Aasen som påvirket han til å gjøre noen justeringer. Salmen står sterkt også fordi den ble skrevet til den vakre og malmfulle tonen fra den tyske komponisten Hardenack Otto Conrad Zinck. I nyere tid har Trond Kverno skrevet melodi til salmen.

Julesalmen Fra fjord til fjære kan også brukes som en norsk fedrelandssalme. Da blir det jul og 17. mai på en gang.

Kilde:  Oddgeir Bruaset, Det var midt i Julenatt, Genesis Forlag, 3. opplag, Oslo 2000.

Fra fjord og fjære
fra fjell og dypen dal
et «Ære være!»
I dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne
i fryds basuner støt
for Guds enbårne
som er i dag oss født;
nu er vi kårne,
nu er vi frelst av nød!

Til kirken samle
seg fra hver gård og grend
de unge, gamle,
av kvinner og av menn!
Vi ønsker eder
så glad en julefest,
Guds rikes gleder,
Guds fred i Jesus best;
hos hver som greder,
Vår Herre selv vær gjest!

Ha takk, som treder
til armods hytter ned!
Ha takk, som gleder
oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste,
tenn lys i hvermanns gård,
la isen briste,
gi varme snart og vår,
la ingen miste
hva godt din fødsel spår!

Tekst: M.B. Landstad
Melodi: H.O.C. Zinck

Valg av tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 22.12.2016.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg