Vitnesbyrd og bønn foran et nytt år.

Overgangen til et nytt år gir mulighet til å tenke tilbake på minner som har inspirert oss det siste året eller gamle minner som enda lever friske som fersk fisk. Mine tanker går tilbake 44 år til et lederkurs i Skolelaget. Enda kan jeg kjenne på Guds nærhet.



Bildet er tatt fra Stavanger Aftenblad 4.01.1973. Lagsungdommen står samlet som et kors på en jordklode. Det var lagets symbol: Å reise korsets budskap over hele verden.


De kristelige skolelagene sto sterkt i Rogaland i 1970-årene. Fra 1.08.1972 til 31.12.1975 var jeg skoleungdomsprest i dette fylket. Et høydepunkt var nyttårslederkurset på Horve leirsted uten for Sandnes 28.12.1972-2.01.1973.


Vi sang Kom, Hellig Ånd med skapermakt. Åndens makt til å skape behov for forbønn og samtale fikk vi merke på en mektig måte. De unge på kurset kom med mange bønneemner: Be for mine foreldre, be for lidende trossøsken, be for sørgende etter en flyulykke lille julekveld, be for talerne.


Vi inviterte til forbønn ved håndspåleggelse den 1. januar. Misjonsprest Svein Nielsen, Svein Inge Thorstvedt, leder ved lagskontoret i Rogaland, og jeg skulle be for hver enkelt ungdom. Jeg nevnte muligheten for forbønn en gang i begynnelsen av kurset. Hele 26 deltakere meldte seg på til forbønnshandlingen. Så vidt jeg husker skulle vi samtale med den enkelte før vi ba.


Bønnemøtet begynte med at jeg leste fra Bibelen 1. Tim 4,13-16 og 1. Tim 5,22. Der står det skrevet bl a: Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 1 Tim 4,14 (1930-oversettelsen). Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 1 Tim 5,22.


De unge bøyde kne ved en stol, og Svein, Svein Inge og jeg ba for hver enkelt deltaker etter at den enkelte hadde fått høre et ord fra Bibelen. Vi ba ut fra bibelordet som den enkelte fikk, og vi ba om og takket for utrustning fra Den Hellig Ånd til tjeneste i skolelaget.

Jeg følte at jeg sto på hellig grunn. Det minnet om Moses da han sto ved den brennende tornebusken. Gud Herren sa da: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 2 Mos 3,5.

Stillhet og hellighet preget bønnerommet. Bønne- og vitnemøtet etter forbønnen varte i en og en halv time. Vitnesbyrdene kom uten opphold. Takk for at vi fikk opplevde denne forbønnen, sa en. Vi fikk høre personlige tanker, visesang, dikt, fri bønn, syndsbekjennelse, gråt og forslag til sang vi skulle synge.

Ti rakte opp hånden fordi de ønsket forbønn. Første da jeg ba fadervår, sluttet møtet. Jeg gikk så til sjelesørgeriske samtaler.

Trenger vi også i vår tid å be: Kom, Hellig Ånd med skapermakt?

Trygve Omland, Lyngdal 30.12.2016

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg