Jeg kjøpte et julenek utenfor Kiwi. Juleneket skal være av den beste sorten korn. Det er en fin tradisjon å legge ut nek til fuglene. Det er tegn ute på at jula kommer snart.
De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos Erik Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753) i følge Store Norske Leksikon. Skikken er eldre både i Norge og Sverige. En forestilling om kornbandet før var at fuglene ikke skulle skade åkrene om sommeren fordi de fikk korn om vinteren. Det varslet et godt år om fuglene kom og spiste av kornet. En annen forestilling var at alt levende skulle ha føde og fred i jula. Både mennesker, dyr og fugler skal få litt ekstra til jul.
Jesus bruker fuglene som forbilder og bilder for å vise hvor verdifulle vi er. Han sier: Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.
Gud glemmer ikke de minst små. Men glemmer vi de minste små som flyr rundt oss? Glemmer vi at vi mennesker fra unnfangelsen av er mer verd enn småfuglene?
Bildet: Julenek brukte jeg en gang som stjerne på et juletre etter jul. Det minner oss om Guds omsorg for de små, de fattige, de som føler seg utenfor.
Henrik Wergeland viser fram en fattig husmann som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKET. Her er et lite utdrag.
Kom, lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmåltid jeg vet.
En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek som i fjor.
Utvalg ved Trygve Omland, Lyngdal 3.01.2017/20.12.2017.