Mange av oss som var barn og ungdommer i Lyngdal i 1952-1964 satt ofte klistret til radioen om vinteren for å leve oss inn i skøyteløpene til våre store helter: Hjalmar Hjallis Andersen, Knut Kupper`n Johannesen, Fred A. Maier, Roald Aas og … Her vil jeg mimre om Kupper`n.

 

Bildet: Skøytene min som jeg fant i dag i ved-kjelleren og boka om Knut Johannesen mellom side 112-113.

I går kveld så jeg TV-programmet Best i verden. Det handlet om skøytehelter fra oppveksten. Jeg gikk til bokhylla vår og fant fram selvbiografien om Knut Johannesen FRA KAMPEN TIL SQUAW VELLEY. Boka kom ut i 1960 og kostet kr 22,50.

I 1950-årene hadde vi ikke TV som serverte alt på en skjerm, så vi kunne både høre og se hvordan skøyteløperne gikk og lå an i forhold til hverandre. Jeg lyttet til radioen, noterte rundetider og fulgte nøye med på tall som kunne fortelle om utviklinga i løpet. Da måtte ingen forstyrre meg. Spenningen var stor. Radioen utfordret oss til å fantasere om det vi hørte, til å regne og til å bruke våre mattemastiske ferdigheter. Jeg hadde et hefte til å skrive inn navnene på skøyteløperne og rundetidene, så jeg kunne vite hvem som går fortest. Kupper`n var en av mine helter. Han hadde ei populær strikket lue med norske nasjonalfarger. Her minnes jeg noen av høydepunktene i hans karriere.

Kupper`n Knut Johannesen var nr 1 sammenlagt på verdensstatistikken før 1961 med poengsummen 181 007, han hadde vunnet åtte Norgesmesterskap, to Europamesterskap, to Verdensmesterskap og to sølv og en gullmedalje i Olympiader. Den største triumfen på skøyter var helt klart OL i Squaw Valley da han satt ny verdensrekord på 10 000 m med 15.46.6. Han ble også olympisk mester på 5 000 m i 1964.

I 1964 ble Johannesen kåret til Norges største idrettsutøver gjennom tidene i en landsomfattende avstemning gjennomført av Norges Røde Kors og Sportsjournalistenes klubb, i følg Wikipedia.

Den 6. november 2013, på Johannesens 80-årsdag, ble det avduket en ny statue på Bislett stadion ved maratonporten, skriver Wikipwedia.

I et intervju i Vårt Land 14.02.2014 sa han: Et godt ekteskap, i tillegg til en god oppvekst, er de viktigste grunnene til at jeg har klart meg så bra både i idretten og etterpå.

På tross av en god oppvekst ble jeg aldri god på skøyter. Jeg prøvde å komme meg fram på isen først med krøllskøyter, så med lengdeløpsskøyter uten sko og så med svarte, stilige, suksessfulle lengdeløpsskøyter med sko.  Selv om det var en stigning i kvaliteten på utstyret mitt, ga det seg ikke utslag i vesentlig bedre ferdigheter på isen. Men jeg trengte ikke være god på skøyter for å heie på Kupper`n. Jeg hører reporteren i radioen rope til meg høyt og begeistret: Nå kaster han begge armene i svingen.

Trygve Omland

Lyngdal 18.01.2017