I går var jeg på Kvavik i Lyngdal og kastet skygge over stranda.
Det ser ut på bildet som jeg står i en stor ørken.
Sola lå lavt over heia, bølgene rullet innover med små krusninger, himmelen åpnet mot det uendelige universet og små isflak lå langs stranda der vannet og sanden møttes. Noen meter fra vannlinja lå det strødd med trepinner og annet rusk. Det var kontrast til den reine, brune sanden. Havet hadde lagt fra seg søppel på land som det skulle være i Oslo.
To barnebarn lekte med hverandre, og jeg lekte med min egen skygge. Lite minnet om vinter og januar. Vi forlot vårt Syden, og tok inn hos Lucky Strike. Barnebarna konkurrerte i bowling, og de ble belønnet med en selvvalgt is.
En snøfri lørdag i sør kan bli koselig når vi bare søker til steder som gir sol ute og sol i sinnet.
Men skyggen fulgte med oss over alt ute, og jeg fikk da noe å tenke over siden. Jeg måtte finne fram ordet skygge som stikkord i Bibelen. Jeg leste i Salme 121 som jeg vet mamma leste for pappa da han måtte på Farsund sykehuset, der han døde 5. oktober 1970.
Herren er din vokter,
Herren er din skygge
ved din høyre hånd. Sal121,5.
Da tenker jeg: Når jeg beveger meg i sola, følger skyggen med meg. Når jeg lever under åpen himmel, følger Herren med meg. Han vokter meg, verner meg, beskytter meg og blir hos meg. I Herrens skygge er jeg trygg i liv og død, dag og natt, under den hete sol og i stormvær, i glede og savn. Vi leser videre.
Herre, du ble et vern for de svake,
et vern for de fattige i deres nød,
et ly mot styrtregn, en skygge mot heten. Jes25,4 a
Våre dager er som en flyktende skygge. Sal144,4.
Jesus Messias skal skinne for dem som bor i mørket og dødens skygge og føre deres føtter inn på fredens vei. Luk 1,78-79.
Takk, sier jeg, og vender med til Herren som er min skygge.
Lyngdal søndag 22. januar 2017.01.22
Trygve Omland.
