I går kveld på samenes nasjonaldag 6. februar 2017 så jeg to interessante programmer på NKR 1 om samene. Først så jeg samisk kultur og kunst utfolde seg i samiske drakter, samisk språk, samisk litteratur, samisk sang, samisk musikk og samisk dans. Deretter så jeg hva den samiske kvinnen Elsa Laula Renberg hadde fått til i kampen for utdannelse og rettigheter for samene. Jeg gledet meg over det samene hadde maktet å få til. Programmene viste at enda mangler det mye på at samenes rettigheter er i mål. Under programmene kom det for meg samer jeg hadde sett eller møtt. Det er ikke mange, men jeg har stor respekt for dem.
Jeg så for meg to samer på Steinkjersannan militærleir i 1965. Jeg var med i en tropp med teologistudenter som skulle lære å gå i takt. Det ble et bilde på hvordan storsamfunnet har tvunget samer til å gå i en takt som ikke passer til deres språk, kultur og livsstil. De to samene som jeg så, var kanskje vant med å leve i frihet i naturen uten å bli kommandert hit og dit uten hensyn til deres verdier og verdighet.
Jeg er tilbake på Steinkjersannan militærleir i 1992, der jeg var på rekruttskole i 1965 og sto vakt.
Jeg så også for meg en same i 1983 i Libanon, da jeg var bataljonsprest i NORBATT i FN. Der var det en same som var løytnant og sjef for en tropp med ansvar for mineryddig. Det står det respekt av.
Jeg ser også for meg samer i Skibotn i Nord-Troms i 1992, da jeg vikarierte som prest i Lyngen prestegjeld. De var på stevne for læstadianere. Skibotn kapell var fullt av mennesker, og ca. 360 kom til Herrens nattverd. Gudstjenesten varte i tre timer. De læstadianske vekkelsene og bevegelsene har betydd mye for mange samer.
Skibotn kapell der jeg vikarierte som prest sommeren 1992 i ca. to måneder. Hit kom samer på læstadianerstevne.
Jeg ser også for meg en samisk gutt i en novelle som jeg brukte i norskundervisningen på Lyngdal Jordbruksskole, nå KVS Lyngdal. Novellen Skolegutt av Laila Stien fra 1979 handler om gutten Mattis som hadde lært Fadervår på samisk hjemme, men klarte ikke å si fram bønnen på norsk, slik læreren krevde og maste om. Men da Mattis hadde sagt fram Fadervår på samisk i klassen som en trillende vårbekk, sa læreren til slutt: Takk, takk, det ?er bra. Han sa det lavt. Det var bare så vidt de kan høre det. Samegutten viste læreren hva som var rett. Fadervår har vi rett til å be på vårt morsmål.
I Vårt Land 6. februar 2017 var overskriften på en artikkel av biskop Ann Helen Fjeldstad Jusnes
slik:
Storsamfunnet
trenger samene
Samenes nasjonaldag er viktig for hele det
norske folket.
Trygve Omland
Lyngdal 7.02.2017.for
