Oppmåling og mimring

 
I dag 16.02.2017 var jeg på oppmålingsforretning fordi gården vår er nabo til et jordstykke som Odd Norman Roland eier. Odd er rundt 90 år, han bor i Farsund, han kjører bil, og i dag skulle han kaste kvister som han har i bilen. Oppmåling kan føre med seg mye annet. Odd har mye å fortelle om livet på Rom, da han vokste opp her.
 

Odd Norman Roland foran og jeg bak. Vi står ved steingjerdet mellom gårdene våre nær Litleåna.

Vi fikk mulighet til å mimre litt om tida da Odd vokste opp på Rom. Han var mye sammen med min onkel, Robert Rom, som ble født 1926. Odd koser seg når han forteller om Rom før i tida. En dag fant vi 20 egg som hønsene hadde lagt fra seg under låven til dine besteforeldre, sa Odd. Eggene ble ikke til glede for noen, for de var råtne. Skalk fra brød som min mormor, Olene Rom, serverte, ble derimot til stor glede. Odd kunne nesten enda kjenne den gode smaken av skalken med mye smør på. Han forteller at de prøvde å lede fisk inn i ei felle i Litleåna ved å legge stein som ei renne. Men alle likte ikke at vi fant på slike ting.
 
Han bekreftet at mine besteforeldre på Rom hadde skysstasjon, da hester var i bruk som transportmiddel langs hovedveiene.
Han pekte på stua mot vest i det gamle huset på Rom, grnr 156 brnr1. Der holdt Tomine seg stort sett inne, sa Odd. Jeg føyde til at hun hadde visst vært i Mandal en gang, og hun plukket bær i skogen. Selv om hun ikke hadde vært på reise langt av sted, ble hun ble 93 år. Hun døde i 1950.
 
Da vi sto ved steingjerdet mellom gårdene våre, fortalte jeg om en gang jeg bakket en hest med kjerre inn i ei hesje vi holdt på å lage. I stedet for å jage hesten framover, jaget jeg den bakover. Jeg ble nok redd og oppjaget. En annen gang seig en hest jeg kjørte ned til vomma i et vannrikt jorde som lå på høyde med Litleåna. Jo mer hesten sparket fra, jo mer seig han ned i den blaute jorda. Da var det godt å få hjelp fra en nabo som kunne mer om hvordan vi skal samarbeide med hester enn jeg kunne.
Oppmåling av grenser rundt et jordstykke kan brukes til å mimre uten grenser. Gamle grenser mellom små gårdsbruk på Rom forsvinner stadig mer. Men de mange gode minnene fra hverdager med slit, svette og smil på gårdene, må ikke graves ned under asfalt, betong og handel.
 
Odd Norman Roland foran og jeg bak står nær Litleåna og steingjordet som er grensen mellom gårdene våre.
 
Bilde og tekst: Trygve Omland, Rom 16.02.2017.
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg