Transport i Lyngdal før i tida.

Transport ved Vintland og Vintland

Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning.

Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.

 

Bildet: Min far, Andreas Omland, til venstre og Torleif Vintland til høyre. Bak den kjempestore rota skimter vi en lastebil som jeg regner med tilhører Torleif. Det ser ut til at de skal transportere bort rota fra bureisningsbruket til Vintland på brn 4 Østre Rom. Bildet er kanskje tatt i siste halvdel av 1930-åene. Rota ligger vel nær området der det nye helsehuset skal bygges på Rom.

Karl fikk en spennende utfordring som drosjesjåfør i 1950 da Magnus Nenningsland (f.1898) skulle gifte seg med Agnes Marie Reinertsen (f.1899) fra Lundevågen i Farsund. De skulle bo på gården Nenningsland som Magnus overtok i 1949. Veien opp til deres Soria Moria minnet lite om en highway i Amerika. Jeg var som 6 år gammel gutt med bestefar, Reinert Rom, og noen til for å sprenge bort stein i veien før nedkjøringa til den første broa. Steinen eller fjellet hindret Karl fra å kjøre ekteparet som nygifte i drosje til Nenningsland. Da hullet i steinen var fylt med dynamitt, ble det ropt varsko her og vi løp av sted. Det ble et skikkelig smell til ære for Maria og Magnus. De skulle nå bo og arbeide sammen uten innlagt vann og strøm og med en smal, bakkete vei til dalen. Men til bryllupet fikk de en fornyet veistubb som åpnet muligheten for å bli kjørt i drosje. Veien passet likevel best for hester og apostlenes hester.

Jeg vet ikke om Torleiv Vintland kjørte til Nenningsland og Birkestøl med lastebil. Men jeg vet at onkel Torleif Rom gjorde det med stor presisjon og hjulene helt ytterst i veikantene. Veien er som en berg- og dalbane, ja, som selve livet. Den private veien fra Høyland, som nå har bom, er også brukt til å flytte fra heiegårdene. Med økende alder søkte heiebøndene til bedre veier på Romssletta og i Romsleiren. Standarden på veiene styrer mye mer av livet enn vi tenker til daglig. Brødrene Vintland styrte bilene sine på mange slags veier til glede for mange. De var gode sjåfører.

Kilde:

 Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, utgitt av Lyngdal historielag, 2005

Lian, Oddleif, Lyngdal 111 Gard og folk, Lyngdal 1986.

Trygve Omland

18.02.2017.Lyngdal

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg