Tyrkia er inne i en farlig utvikling nå. Det frister ikke like mye som før å reise som turist til landet.
I mars 2012 var jeg på reise i Tyrkia i apostelen Paulus fotspor i Antalya, Efesos, Antiokia og Perge. Reiselederen vår var muslim. Han visste lite om apostelen Paulus. Han ba meg fortelle om Paulus og Johannes i forbindelse med steder vi besøkte. Jeg og to deltakere til leste lange stykker fra Bibelen i bussen. En prest i reisefølge ga muslimen en bibel.
Bildet: Kristen tro kan formidles på mange måter, også gjennom kunst og et teppe i Tyrkia som viser Jesus som innstifter nattverden.
Vår muslimske reiseleder ba om mer kunnskap om Paulus. Jeg sendte derfor e-mail til ham etter turen med utdrag fra Bibelen om Paulus og Johannes på svensk. Vår reiseleder hadde studert i Sverige to år, og han likte svensk bedre enn engelsk. Gjennom gjensidig åpenhet og ærlighet om vår ulike tro ble vi gode venner. Han sa i bussen at det er viktig å vise respekt for hverandre. Han var 30 år og jeg var 68, da jeg opplevde dette i Tyrkia 2012.
Broen mellom oss er Guds kjærlighet og vår vilje til å lytte til hverandre. Jeg snakket med han i telefonen fra Norge etter at vi kom hjem. Da var han på reise med folk fra Bergen. Jeg møtte større åpenhet for å lese fra Bibelen i bussen i Tyrkia enn jeg kan forvente i det offentlige og politisk korrekte Norge i dag. Hvorfor har det blitt slik?
Jeg minnes med glede denne opplevelsen fra 2012, mens vi nå opplever at Tyrkia i 2017 står i fare for å få et mer autoritært presidentstyre. La oss be om at kristne og andre minoriteter I Tyrkia får oppleve større grad av frihet i framtida. Det er viktig at vi ser det enkelte individ og møter den enkelte person med vennlighet og vilje til å samtale åpent.
Trygve Omland
Lyngdal 25.12.2017.
0 kommentarer
