Kirken ligger på et høyt sted i bondens bevissthet. Var det ikke Bjørnstjerne Bjørnson som skreiv dette? Bokstavelig talt er mange kirkehus bygd på en høyde i landskapet. Dette ble jeg minnet om under turen til Kroatia gjennom Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kroatia. Kirkebygget står ofte som en markør midt i bebyggelsen rundt. Jeg forsøkte å fange opp noen kirketårn som peker oppover og utover hverdagen til Den Hellige, himmelens og jordens skaper og verdens frelser.
Kirken den er et gammelt hus,
står om enn tårnene faller.
Slik innleder Grundtvig en salme som fletter sammen kirkebyggets betydning med det som foregår inne i det. Gudsordet er levende og ikke avhengig av noe menneskelig byggverk, men kirkene er reist til Frelserens ære, slik Grundtvig formulerer det, og hjelper oss til å bli minnet om hva Kristus har gjort for oss og gitt oss i sin nåde.
Ut fra Bibelen tenker jeg: Kirken er Guds folk, Guds familie, Jesu Kristi sanne vintre, Jesu Kristi legeme og Den hellige Ånds tempel. En levende kirke er viktigere enn et dyrt kirkebygg. Men kirken som bygning har en sterk symbolkraft og er en samlende identitetsmarkør. De gamle kirketårnene forteller om kirkens store betydning i Europa. Vi trenger i dag levende kirker som er lett synlige, gjerne på et høyt sted i landskapet og i livets hverdag og helg.
Trygve Omland
Lyngdal 14.06.2017
