Turtips: Skogen bak Oftebro og Akersmyr i Lyngdal gir en variert opplevelse.

Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var der, skriver Knut Hamsun i begynnelsen av romanen Markens grøde som han fikk Nobelprisen i litteratur for i 1920.

I går kveld 16. juni 2017 rundt kl. 20-21 var vi på kveldstur i skogen bak Oftebro og Akersmyr. Vi hadde tenkt å gå i retning Akersmyr. Men så kom det en ukjent mann ut av skogen på en sti bak Oftebro. Han sa at det var mange stier inne i skogen. Vi valgte da en bratt sti inn i en skog som var ukjent for oss. Jeg ble overrasket, da jeg så store, tykke, gamle grantrær dominere området. Grantrærne slapp inn litt lys, så jordsmonnet noen steder var kledd i grønt gress med en og annen blomst iblant. Hvem har plantet disse digre trærne? Når ble de plantet? Skal dette område bli tomter for bebyggelse i framtida? Spørsmålene står i kø.

 


 

For å komme ut av skogen gikk vi på en sti i retning Akersmyr. Fort kom vi inn et kupert landskap som var snauhogd og beplantet med edelgran til juletrær og pyntegrønt. Lyder fra brekende sauer fylte lufta med liv. I det fjerne på et høydedrag så vi en gruppe sauer som gikk og spiste gress mellom små, edle  trær. Sauene er av en spesiell slag som hindrer at små, spirende grantrær blir overvokst og kvelt av andre trær og busker. De spiser ikke grantrær og ødelegger dermed ikke juletrærne. De får  dermed  vokse opp fritt i et åpent landskap.

 

Kan dette bli et velkomponert juletre i 2017?
 

En sau rusler alene rundt under det lave kveldslyset. Bjeller klinger og ringer.

I kanten av skogen står ei vekt som skal veie sauer, tenker jeg, og går glad videre uten å veie min tunge kropp.


Skogen vi gikk i, var fattig på blomster, synes jeg. Men jeg tok bilde av ei klynge med hvite blomster som jeg ikke vet navnet på. Selv om de var korte, små og navnløse for meg, lyste de opp i landskapet mellom de grønne trærne. De små kan være lette å tråkke ned. Men har vi  ikke lært noe av Einar Skjæraasen om å ikke trø i graset, om å være varsom med de små spirene, ?

Du ska itte trø i graset sier Einar Skjæraasen eller i blomstene, sier jeg.

 

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og ei mening
Du lyt sjå og tenke på.
På Guds jord, og i hass ? hage
Er du sjøl et lite strå
 
Du skal itte røre reiret, 
reiret er ei lita seng
Over tynne bån brer erla
Ut sin vare, varme veng.
Pipet i den minste strupe,
Ska bli kvittring over eng.
 
Du ska itte sette snuru, 
når du si’r et haraspor.
Du skal sjå deg for å akte
Alt som flyg, og spring, og gror.
Du er sjøl en liten vek en,

Du treng sjøl en storebror.
 
Så kommer kvælden, skrev Knut Hamsun til slutt i Markens grøde.
 
Og vi ruslet fornøyd ut av skogen i lyset fra en av de lengste kveldene i året.
 
Trygve Omland
17. juni 2017.
 
 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg