I dag 25.11.2017 ligger det et tynt lag med hagl og is på tunet.  Temperaturen er rundt nullpunktet. I dette øyeblikk kl 11.20 er det kanskje mulig å bruke spark i tunet. Men jeg rekker neppe å hente sparken på låven på Rom før isen er smeltet, og asfalten er bar. Var sparkeføret bedre og mer bærekraftig før i tida?

Denne sparken tror jeg bestemor brukte (født 1888 og død 1962) på Rom når hun skulle på misjonsforening om vinteren, og det var isete på veien. Sparken har sannsynligvis tilhørt sønnen Robert eller ektefellen Reinert Rom. En innskåret R på sparken setter meg på dette sporet. Nå hviler sparken nesten hele året, dels fordi vi mangler hard is på veiene, og dels fordi vi heller bruker forurensende fremkomstmidler.

Jeg opplevde i Vardø vinter 1992, da jeg vikarierte som sokneprest, at sparken var i bruk. Jeg hadde besøkt en mann for å fortelle han at en bror var død i Lofoten. Mannen skulle være med meg til prestegården for å få noe støtte og hjelp. Da gikk han bort til sparken  sin som sto låst fast til et rekkverk på trappa. Så viktig og verdifull var sparken. Den ble sikret.

Jeg spør:  Er spark en aktuell julegave i år? Hvem bruker spark i dag, og hva brukes den til? Hvordan ble sparken brukt før i tida? Husker noen at de brukte sparkklo? Sparkkloa festes til skoene med lærreimer.

Jeg vet ikke hvor mye en spark kostet i min oppvekst i 1950-årene. Men i dag kunne Sport G max tilby en Spark Dame eller en Spark Herre for 1649 kr.

Lyngdal 25. november 2017

Trygve Omland