Tuntre
I dag 27.11.2017 fikk jeg lyst til å skrive om et tre som er mitt tuntre. Jeg fikk det av kollegaer på Lyngdal Jordbruksskole som gave til 50 årsdagen i 1994. Treet skiller seg ut fra vanlige trær i Norge. Opprinnelig kommer det fra Chile. Det kalles Kanelbjørk (Sørbøk), for det lukter av og til kanal av treet. Etter vårregn kan det dufte sterk balsam. Det trives i fuktig jord og på en solrik plass. Treet kan vokse fra et lite tre til å bli 4-6 meter.
De gule bladene på mitt tuntre bar gulldråper i dag, en grå novemberdag med skodde og skyer.
Om høsten er de små bladene gullgule. Kanelbjørka er mye brukt av barnebarn. De liker å klatre i treet som nå har blitt høyt i løpet av de 23 årene det har vokst fram på plenen vår. Treet har mange stammer fra den ene rota. Jeg tenker at treet kan minne oss om at vi hører hjemme i en familie og en slekt med lange og dype røtter.
Rektor Leidulf Nesgård til venstre lukter på kanelbjørka som ble plantet på tomta vår i 1994. Treet står der enda med solide røtter i plenen.
Rotfeste
treng
eit menneske
for å bere
bører i motvind,
skriver Olav Mostøl i et dikt kalt Røter.
Ni kollegaer så at kanelbjørka ble plantet på en solrik plass på plenen i 1994.
Halldis Moren Vesaas begynner slik i et dikt kalt Tuntre:
Eg sette eit tre i dag i tunet,
eg gav det den likaste plassen eg såg,
Eg ønskjer så varmt at det måtte une,
røtt som det er i mitt hjerte.
Slik ser Kanelbjørka ut i dag, høyreist, kraftig og kledd med gullgule blader.
Kanelbjørka i min hage har og røtter i mitt hjerte. Det minner meg om mer enn 16 rike år som lærer på Lyngdal Jordbruksskole som nå heter Kristen videregående skole (KVS).
I før-kristen tid trodde folk at tuntre vernet gården mot ulykker, og det ble gjerne ofret til det, bl.a. til jul. Senere er ordet tuntre oftest brukt om et tre som er plantet i gårdstunet, kan vi lese i Store Norske leksikon.
I kristen tid med røtter i Bibelen kan trær ha mange forskjellige symbolske betydninger. Jeg tenker på kunnskapens tre, livets tre, oliventreet, vintreet og fikentreet.
Jesus sier:
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.
Joh15,1 og 5.
Tuntreet passer vi ekstra godt på, enten det står i tunet på en gård eller i hagen på ei tomt. Tuntreet taler til oss om tilhørighet og rotfeste under skiftende vær i livet, i stormvær og stille vær.
Takk alle dere elever og ansatte ved KVS som jeg har hatt gleden av å være sammen med.
Lyngdal 27.11.2017.
Trygve Omland
