Min far, Andreas Omland, pyntet juletreet i stua vår på Rom i Lyngdal i mange år. Vi flyttet inn det gamle huset i 1950. Huset var fra ca. 1892. I dette huset levde pappa i 20 år til han døde 5.10.1970. I julehøytida blander gode minner seg med savn etter de som har gitt oss mange varige minner. Juletreet samler opp små og store opplevelser knyttet til jula.
Bildet: Min far, pappa Andreas Omland, pynter juletreet.
Når jeg tenker tilbake på juletreet på Rom i min oppvekst i 1950-årene, ser jeg først for meg pappa. Han rusler inn i skogen i god tid før jul der Romsåsen byggefelt er nå. Øynene flakker rundt fra tre til tre. Noen trær er for høye, noen for lave, noen for smale, noen for grisne. Å finne det rette juletreet krevde tid og tålmodighet.
Når valget falt på et flott tre, hang han noen ganger ei sløyfe eller noe annet i treet som markerte at det var utvalgt som årets juletre. Nærmere jul, kanskje i tung snø, skulle treet hentes.
Selv om det utvalgte treet var nesten perfekt, kunne det mangle ei grein langt ned på stammen. Da boret pappa et lite hull i treet og stakk ei frisk grein inn i dette hullet. Det var jo da en fare for at den innpodete greina kunne visne før resten av treet. Treet skulle helst vare til over min geburtsdag 14. januar. Det var derfor lurt å sette treet i stua lengst mulig vekk fra vedovnen.
Når mamma hadde godtatt treet, kunne pappa pynte det. Juletreet hadde ofte en korsformet fot. Det kan minne om Jesu død på korset som fundament i livet. Høyt i toppen var det ei stjerne eller et spyd som minnet om stjernen i Betlehem som ledet de vise menn til Jesus, Guds Sønn, verdens frelser. Treet ble overfylt av store kuler oppe og små kuler spredt jevnt over treet.
De kulene som hadde høyest status kom fra Amerika. Jeg vokste opp i samme hus som mine besteforeldre på Rom fra jeg var 6 år. De fikk nye lys fra Amerika av min onkel, Robert Rom. Det var elektriske lys som hadde forskjellige farger og som boblet, ja, nesten kokte av glede. Det var stas med alt som kom fra Amerika.
Men vi var også stolte av å være norske. Lange remser med norske flagg ble hengt på treet fra toppen og nedover. Ytterst på treet ble det plassert lange strimler med glitter. Vi kunne da tenke på lysglansen fra Gud, Guds herlighet. Treet kunne også pyntes med mye annet som fugler, kurver, kuler og så videre.
Pappa mente nok at Jesu fødsel berørte ikke bare oss mennesker, tenker jeg. Grisen, kalven, hesten og kuene burde også merke at jula er for alle. Derfor kunne det hende at pappa satte opp et lite juletre ved grisebingen. Slik ser jeg det for meg. Fuglene ute fortjente også å få en smak av juleneket.
Jula er for alle.
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: Luk2,10.
Lyngdal 18. desember 2017.
Trygve Omland
