Barnevogn og sykkel som fremkomstmiddel er fremdeles favoritten for mange. Min tid med barnevogn og sykkel ser ute til å være over. Men på min 74 årsdag er det spesielt gøy å mimre om mitt første bilde med barnevogn og min kjære sykkel med stang. Disse transportmidlene gir stor grad av frihet og liten grad av forurensning. Barnevogna og sykkelen må ikke bli overkjørt av firefeltsvei eller tosporet hurtigtog, eller spist opp av store, sterke veiprosjekter.
Min mor hadde ikke sertifikat for bil, men hun elsket å sykle. Hun falt på sykkel, men sykle ville hun.
Min hilsen til den nye regjerningen som presenterte seg i dag 14. januar 2018 er dette: Glem ikke gode, trygge veier for de myke trafikantene, de sårbare og små, og husk på å prioritere livsvilkårene for barn og unge. De er vår felles framtid. Voksne har vikeplikt for barna og de unge.
14. januar kan bli husket for små og store saker.
Her på bildet er jeg ett og et halvt år gammel i 1946. Jeg står ved huset til Petra og Hans Rom, der jeg levde de seks første årene av mitt liv. Nå er det barnehage der.
Her er jeg på veien, som i dag kalles E 39, foran huset som jeg vokste opp i fra 1950 til jeg flyttet ut fra Lyngdal i 1964.
Jeg ser at vi manglet hjelm på hode før i tida, men så kunne vi sykle med slips og dress og blankpussa sko. Alt var ikke bedre før, men mye var annerledes.
Fordelen med å bli gammel er at vi kan vurdere livets mangfold ut fra mye erfaring. Hjelm på hodet er viktig, gode hjem er også viktig. Det viktigste er holdningene inne i hodet.
Trygve Omland
Lyngdal 14. februar 2017.
