Der har jeg vært, tenker jeg, når jeg ser bilder fra ski-sprinten i Seefeld på TV i dag. 

Seefeld har jeg kjørt gjennom. Jeg var på reise mellom Norge og Pasjonsspillet i Oberammergau den 5. juli 2010. Gjennom bussvinduet så jeg et kirkespir og en kirkekuppel i Seefeld. Jeg rakk så vidt å knipse et bilde fra bussen i fart. Slike øyeblikk gjør livet spennende. Jeg samler på øyeblikk som jeg kan dvele ved seinere som i dag 27. januar 2018. Jeg kjente igjen kirkespiret på TV-skjermen under skirennet i Seefeld i Østerrike i dag. Det pekte oppover.  For ski-stjernen Johannes Høsflot Klæbo fra Norge pekte spiret oppover. Han seiret i ski-sprinten.

Kirkespirene kan også minne oss på en større og viktigere seier. På reiser som turist i Europa ser jeg ofte kirker med høye spir som er plassert på en høyde i landskapet så mange kan se dem. Synet av kirkespir gir meg øyeblikk i livet som gir håp i hverdagen. Kirkespir minner meg om håpet, om Herrens nærvær her og nå, og om en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Uten håp dør menneskene.

Bildet: Kirken i Seefeld som jeg rakk å ta bilde av i fart.

Vi må være våkne for uventede muligheter som kan berike hverdagen.

Hva tenker du når du ser et kirkespir?

Lyngdal 27. januar 2018.

Trygve Omland