En fordel med å bli gammel er at vi kan se livet i et lenger perspektiv. I dag 19.02.2018 dykket jeg ned i notater fra 1968, altså i notater som er ca. 50 år gamle. Der fant jeg et par interessante erfaringer. Jeg siterer fra min egen dagboka.
Grodde mer etter bestemor
Ei kvinne fortalte: Han bestefar var nå likesom emissær. Han var streng. Han kunne si: Nåden er fri ? det er så. Men nå må det bli alvor folk. Bestemor var på et vis emissær, hun også. Hun vitnet ofte på bedehuset. Men hun var annerledes. Hun begynte gjerne noe slikt: Tenk at Guds nåde har holdt til i dag ? og det slik som jeg er.
Det grodde likesom mer etter ho bestemor, sa ei kvinne til Carl Fr. Wisløff, da han var prest i Birkenes.
Kampen i framtida
På studentlagsmøtet 19.03.1968 sa presten Georg Johnsen at han trodde kampen i framtida vil stå om dette: En er død for alle.
Erfaringen gjennom 50 år er nok at det er best å følge bestemor og lytte til presten som talte til studenter.
Vi leser i 2 Kor 5,14-15:
For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.
Dette enkle krusifikset henger i kontoret på ei av bokhyllene mine. Gud kan bruke det enkle for å nå fram til den enkelt.
Lyngdal 19.02.2018.
Trygve Omland
