Folk med fantasi kan lage overraskende byggverk av drivgods fra fjorden og tørrpinner fra furuskogen. I går valset jeg i sand og snø på stranda langs Lyngdalsfjorden ved Kvavik. Jeg satte meg ned på en stubb i strålende solskinn med utsikt mot fjorden.
Noen hadde vært der før meg med evne til å se muligheter, der andre ser søppel, ødelagte stokker og forsøpling av stranda. Jeg tenker at her har det vært lekende barn som liker å lage et hyggelig sted for en lat pensjonist som meg. Her sitter jeg og takker dere som har stimulert oss til å tenke muligheter der andre ser problemer.
Lyngdal 22. februar 2018.
Trygve Omland.
0 kommentarer
