Jeg angrer på at jeg ikke har skrevet ned enda mer av det som gamle mennesker har fortalt. De mange små fortellingene kan bli til et spennende puslespill og en vakker mosaikk. Fakta og fantasi kan skape mange minner. Jeg er glad for at jeg lyttet noen ganger til Hildur Lauvdal, født Rom. Hun hadde en enestående evne til huske små detaljer i livet som kan være større enn vi aner. Jeg liker å reflektere over gamle minner. Men først må jeg gi noen få opplysninger om Hildur.
Huset på Oftedal 2012.
Den 15. april i var vi i Bygland kirke for å følge Hildur Lauvdal til hennes grav ved Bygland kirke. Hun ble 93 år. Hun kom fra Oftedal i Lyngdal, giftet seg i 1953 med Torgrim Lauvdal og flyttet da til Lauvdal i Bygland kommune. Etter at mannen døde, flyttet hun tilbake til Lyngdal og bosatte seg på Rom like ved Å bedehus.
Hildur fortalte stolt at hun som 4 åring var med sin far, Thorvald Rom, da de bygde hus på Oftedal. Jeg tenker at barn lærer mye og husker mer når de gjør ting sammen med voksne. Jeg ser for meg småjenta som en tilfreds snekker.
Hildurs far var tre ganger i USA. En gang var han der 2 ½ år. Fra en nabogård på Oftedal reiste alle i en stor søskenflokk til USA. Mor til Hildur hørte til i en søskenflokk på to jenter og fem gutter. Alle guttene reiste til USA. Vi skjønner at fattigdommen må ha vært stor, og håpet om et bedre liv i USA kan ha motivert mange til å dra dit. Alle fem brødrene og en søster til Hildurs mor dro til USA. Vi som lever i et av verdens rikeste land, må ikke glemme fattigdommen i Norge for 100 år siden, tenker jeg. Hva kan utvandringen fra Norge til USA lære oss i møte med innvandringen til Norge nå?
Da det ble slutt med gjestgiveri og skyss-stasjon på Sandnes, fikk lofferne bruke det. Det kunne være fullt opp der av fanter og loffere. Da Hildur var ca. 11 år, gikk hun en gang alene til skolen ved Lehnesfjorden, fordi søstera Tora var syk. Hjemme ville de at Hildur også skulle bli hjemme fra skolen. Men, nei, Hildur ville gå. Hun møtte da syv fanter på tre steder før skolen. John Lehne kom på sykkel. Det gjorde henne trygg. Noen loffere kom fra Arendal. Dialekten viste det, fortalte Hildur.
Hildur hadde god kontakt med mine besteforeldre på Rom, Olene og Reinert Rom, som er bror til hennes far. Hun mente at den nye veien forbi huset vårt på Rom var fra 1934, i dag er det E 39. Hun brukte denne veien mye blant annet da hun gikk til fots fra Oftedal til prestegården eller Lyngdal kirke i konfirmanttida. Det var mange småsteiner på grusveien som var ubehagelig å trø på. Min oldemor, Tomine Rom, som budde i det gamle huset, syntes det ble mye trafikk på den nye veien. Hun kunne telle 20 biler forbi huset på en dag.
Hjalmar Svennevik var nettopp kommet som prest til Lyngdal, da Hildur skulle konfirmeres. Konfirmantene måtte møte opp i prestegården kl 10.00. Presten skreiv inn krets for krets. Det tok to timer før hun slapp til. Det var kjedelig. De var 58 konfirmanter.
Reinert Rom kjørte presten fra prestegården i Lyngdal til Kvås kirke. På Rom hos Reinert og Olene var det skyss-stasjon. De hadde flere hester. Minst en hest måtte være klar og uthvilt til å gå videre, så vidt jeg for
Hildur fortalte at de under 2. verdenskrig gikk forbi mange telt, hester og klessnorer i Romsleiren på kirkeveien fra Oftedal til kirka. Romfolk, loffere eller fanter hadde slått leirer.
Under krigen var det god modningstid for hvete, og det ga god smak i melet. Tyskerne hentet poteter hos folk. Noen poteter frøs i lageret på Rom, og noe råtnet pga. fuktighet.
Kaffien var rasjonert helt til 1953. Kvinner som skulle på misjonsforening hadde med en spisspose med kaffi.
Hildur var flink til å lage ting med hendene. Hun mintes at hun hadde gått på vevkurs i 12 uker, og hun hadde selv holdt vevkurs. Hildur strikket og broderte også da hun ble gammel. Hun sendte blant annet sokker og tepper til fattige i Russland gjennom predikanten Steinar Harila. Hun var med i flere misjonskvinneforeninger.
Hildur fortalte at hun leste høyt juleevangeliet på julekvelden selv om mannen var død, og hun var alene. Hun brukte da mannens bibel, for han leste juleevangeliet høyt da han levde.
Ved graven i Bygland sang vi:
Lyset fyller haven, se en engel kom,
Åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom.
Lyngdal 6. Mars 2018
Trygve Omland.
