Krigsminner fra Skrumoen i Lyngdal.

Skrumoen i Lyngdal var i min oppvekst, slik jeg minnes det, en skøytebane på Lautjødna, det nærmeste jeg kunne komme vårt Bislett. Jeg var ikke opptatt av Skrumoen som et krigsområde. Nå i en alder av 74 år er nysgjerrigheten drivkraft til en kveldstur inn i krigsminnene på Skrumoen, 73 år etter at krigen sluttet.

Lautjødna

Vi rusler rolig inn på mange smale veier tett omgitt av høye trær og et grønt teppe av blåbærlyng. Rester etter bygninger av stein står igjen, noen nakne og noen dekket av mose. Lite minner ellers om krigen, når vi ser sollyset kaster glans over den lille fjellryggen i sør. Jeg tenker at det passer bra å mimre om krig, fred og frihet mellom 8. mai og 17. Mai.

På Rom og Skrumoen var det mer enn 50 bygninger under krigen som ble brukt til soldatene, hestestaller, lager, garasjer og sykehus. På Skrumoen var det også ammunisjonslager fordelt på 15-20 mindre bygninger, flere av dem var nesten en meter tykke, bygd av stein og betong.

En stor del av den tyske militærleiren lå på eiendommen til Georg Stålesen. Han kom tidlig med i motstandsbevegelsen og utførte spesialoppdrag. Stålesen hadde revegård innenfor et piggtrådgjerde. Han fikk lov til å bruke en hemmelig åpning i gjerdet. Men var det alarm i leiren, måtte han gå en omvei om porten. Han har fortalt at leiren på Skrumoen så ut til å være et hvilested for de tyske soldatene etter at de hadde vært ved fronten. Dersom det kom nytt krigsutstyr, var det et tegn på at soldatene skulle ut til fronten igjen. Georg Stålesen ble arrestert 21. mai 1944, og han satt på Grine til freden kom.

Vi takker og ærer alle som har vært med på å hjelpe vårt folk gjennom krigen. Takk også til dere som har fortalt om hva som skjedde under krigen for nye generasjoner. Takken går i dag til dere som har gitt meg glimt fra krigen i nærområdet. Jeg var ett år og nesten fire måneder da freden kom. Derfor er jeg helt avhengig av andre som har opplevd krigen, for å kjenne krigshistorien.

Kilder:

Kåre Svendsen og Andreas Vegge i Minner fra krigen, s. 21-22, utgitt av Lyngdal kommune 1995.

Sigurd Eikeland, Lyngdal fra istid til nåtid, s. 498, Rosfjord juni 1981.

Lyngdal 15. mai 2018

Trygve Omland.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg