I går 7. juli 2018 var jeg på hytta vår ved Jovatnet. Jeg gikk ned til bekken ved hytta, der vi henter vann. Et tørt, trist syn møtte meg. Jeg kan ikke huske at bekken har vært så tørr som den er nå. Vannet så heller ikke rent ut, der det sto stille mellom noen steiner. Vann måtte hentes fra Jovatnet og bæres opp en bratt sti til hytta litt over 100 m. fra vannet.
Bekken ved hytta vår har enda noen grønne blader til venstre på bildet.
Bekken har noen grønne blader til høyre på bildet. Mosen på steinen er tørket inn. Når vannstanden er normal, kan vi dyppe en pøs ned i vannet og hente rikelig med vann.
Bekken fra Jovatnet går under broa på veien til Birkestøl. Før hørte det til Rom Vannverks drikkevannkilde. Hvordan hadde det vært på Rom i dag, viss dette skulle være vann vi drakk av? Nå er det fokus på Rom Vannverks verdi som energikilde.
Lyngdal kommune ønsker at jordskifteretten skal avklare om kommunens vannforsyningsrettigheter omfatter fallrettighetene (vannfallets energi /rå vannkraft.) Se brev fra Bente J. A. Heitmann til Lister jordskifterett den 22.05.2018. Prosessen for utvikling av Rom Vannverk foregikk blant annet rundt 1974-1975. Nå er det spørsmål om hvem som har fallrettighetene med sikte på å bruke det til energi. Er det Lyngdal kommune eller grunneierne som har fallrettighetene? Vi eier skog ned til Skrumobekken.
Lyngdal 8. juli 2018
Trygve Omland