Eventyrjenta Anne Grimdalens kunst.

Telemark er rik på variert natur og kultur. I går 17. juli 2018 prioriterte vi ei perle innen kunsten i kulturfylket. Vi besøkte Grimdalstunet, en kunstsamling etter bildehogger Anne  Grimdalen ( 1899-1961). Der er også en historisk fjellgård med ti hus og gårdskvern. Gårdstunet er slik det var da Anne vokste opp der. 

Sammen med barna var vi på Grimdalstunet i 1983. Etter 35 år var det på tide å friske opp kunnskapen om eventyrjenta i norsk kunst. Vi spiste velsmakende rømmegrøt i kafeen.

 

Anne Grimdalen var inspirert av dyrene i skog og mark. Hun kalte bjørnen det godslige skogsdyret. Gjennom kunst kan ville dyr temmes og bli kjeledyr, tenker jeg. Annes dyreskulpturer ble innkjøpt til en rekke land som Nederland, USA, Frankrike, Danmark, Sverige og Finland.

 

Museet ute i det fri viser hvordan en fjellgård var på Anne Grimdalens tid. Her er ett av 11 bygg på gården.

Anne vokste opp på gården i Skafså med ti søsken, men hun reiste tidlig ut for å bli kunstner. Da hun vant konkurransen om å utsmykke Rådhuset i Oslo i 1938, slo hun gjennom som kunstner. Hun er mest kjent for sine barne- og dyreskulpturer.

 

Jeg ble mest begeistret for  skulpturen inne i museet av piken med svovelstikkene fra 1955 som har motiv fra den danske forfatteren H. C. Andersens eventyr. Jeg siterer slutten av eventyret fra 1846 om fattigdom, nød og død, og om trøsten fra en lysende mormor og Gud.  

Nu dør der én! sagde den lille, for gamle mormor, som var den eneste, der havde været god mod hende, men nu var død, havde sagt: Når en stjerne falder, går der en sjæl op til Gud.

Hun strøg igen mod muren en svovlstik, den lyste rundt om, og i glansen stod den gamle mormor, så klar, så skinnende, så mild og velsignet.

Mormor! råbte den lille, Oh tag mig med! jeg ved, du er borte, når svovlstikken går ud; borte ligesom den varme kakkelovn, den dejlige gåsesteg og det store velsignede juletræ! … og hun strøg i hast den hele rest svovlstikker, der var i bundtet, hun ville ret holde på mormor; og svovlstikkerne lyste med en sådan glans, at det var klarere end ved den lyse dag. Mormor havde aldrig før været så smuk, så stor; hun løftede den lille pige op på sin arm, og de fløj i glans og glæde, så højt, så højt; og der var ingen kulde, ingen hunger, ingen angst, – de var hos Gud!

Men i krogen ved huset sad i den kolde morgenstund den lille pige med røde kinder, med smil om munden – død, frosset ihjel den sidste aften i det gamle år. Nytårsmorgen gik op over det lille lig, der sad med svovlstikkerne, hvoraf et knippe var næsten brændt. Hun har villet varme sig! sagde man; ingen vidste, hvad smukt hun havde set, i hvilken glans hun med gamle mormor var gået ind til nytårs glæde!

 

Annes solide gudstro, sterke vilje og store arbeidsglede bar henne gjennom dårlig økonomi, sykdom og prøvelser. Først i 1959 fikk hun kunstnerlønn, og i 1961 sviktet hjertet og hun døde. Skulpturen nedenfor av presten og salmedikteren M. B. Landstad i Seljord kan samle viktige tråder i Annes tro og kunst.

 

Grimdalstunet med 300 avstøpninger ble åpnet i 1973. Mitt råd er: Sett av tid til å gå rundt i Grimdalstunet både ute og inne og bli inspirert til et rikere liv. Barne- og dyreskulpturene tror jeg mange barn vil like å se.

 

Lyngdal 18. juli 2018.

Trygve Omland

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg