Dødehavstiftelsen hadde opplysningsmøte i Lyngdal kirkesenter i går 15. August 2018. Temaet var Helsefremming og sykdomsforebygging i hverdagen. Overlege Elisabeth Dramsdahl holdt foredrag. Kommunens Folkehelseansvarlig i Lyngdal kommune orienterte om lokale tiltak og tilbud. Jeg kjente meg igjen i mye av den kunnskapen vi fikk høre om.
Ser mer: http://www.dodehavstiftelsen.no/
Det ble en nyttig og lærerik kveld. Jeg ble spesielt fascinert av Dødehavets farer og muligheter.
Minner fra mange besøk i Dødehavet dukker opp. Dødehavet bærer navnet med rette. Kun en eneste bakterie er funnet levende i dette vannet, har jeg lest. Menneskekroppen flyter fint i dødehavet. Vi kan sitte i vannet og lese Lister24. Det skal ikke være mulig å drukne der. Likevel druknet ei 70 år gammel engelsk kvinne i Dødehavet under bading nær Ein Gedi. Det er teknisk umulig å synke helt under på grunn av oppdriften. Får man vann i øynene, er det viktig å vaske seg fort med rent, rennende vann. På bunnen er det mange rullesteiner som kan føre til at vi mister balansen. Besøk i Dødehavet er en fast og festlig opplevelse for alle turister.
Bildet er tatt fra www.dodehavstiftelsen.no/
Da jeg besøkte Dødehavet for første gang i 1969, lå det litt over 400 m under havet. Dødehavet er nå i ferd med å dampe bort og dø fordi Syria, Israel og Jordan siden 1950 har tappet det meste av vannet fra hovedkilden elva Jordan. I løpet av de siste 50 årene har vannstanden sunket med over 20 meter.
Dødehavet kalles også Salthavet, fordi saltkonsentrasjonen er hele 33 %, ti ganger høyere enn i Middelhavet, eller Asfalthavet, fordi det er funnet asfalt i sjøen, ifølge tidsskrift på internett for Den norske legeforening. I følge boka Israel i går og i dag begynte man å utvinne mineraler i Dødehavet allerede på 1930-tallet.
Dødehavet er som sagt i ferd med å forsvinne. En planlagt kanal fra Rødehavet til dødehavet er tenkt som en mulig redning. Men det ikke uten stor økologisk risiko og den kan koste enormt mye.
Selv om Dødehavet er livløst, gir det et bedre liv og helse for tusener av helseturister, også fra Norge. Folk strømmer dit årlig med sine gikt- og psoriasisplager, leser vi i aftenposten.no 2011.
I Store Norske Leksikon leser vi: Sodoma og Gomorra er den bibelske betegnelsen på to førhistoriske byer som skal ha ligget ved sørenden av Dødehavet. Ifølge 1. Mosebok 18?19 førte innbyggernes gudløshet og ugjestmilde oppførsel til at Jahve så seg nødt til å ødelegge byene med ild og svovel. Bare Lot og hans nærmeste familie fikk anledning til å unnslippe.
Dødehavet kan brukes som et bilde på hvordan åndelig og kristelig liv kan dø ut. Et friskt, levende kristenliv trenger utløp for sin tro.
På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte:
Den som tørster, skal komme til meg og drikke!
Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Joh 7,37-38.
Lyngdal 16. August 2018
Trygve Omland
