Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.
Her deler jeg et utsnitt fra manus til andakt i Lyngdal pensjonistforening 16. august 2018.
Lina Sandell har gitt oss en rik sangskatt som vi må gi videre til neste generasjon. I Sangboka, som er mye brukt på bedehusene, er det 39 tekster av Lina. Norsk Salmebok fra 2013 har tatt med 10 av hennes sanger.
Bilde: Det gamle asketreet som Lina satt og diktet i. Bak til høyre ser vi litt av Fröderyd kirke der Linas far var prest.
Da Lina var 14 år gammel, skreiv hun et dikt på 21 vers om et tre som hun kalte Den gamle asken. Du har kanskje også minner om et tre som du er spesielt glad i. Gud som skaper må være glad i trær. I Bibelen leser vi om mange trær som har stor betydning: Kunnskapens tre, livets tre, oliventreet, fikentreet og vintreet. Jesus sier: Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Joh15,5.
Her skal vi stoppe opp for en av de mest brukte sangene av Lina. Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare. Hun diktet denne sangen da hun var i 18-20 års alderen. I følge tradisjonen satt hun i et gammelt asketre da hun laget sangen. Fokus i sangen er tryggheten som Guds barn har, i medgang og motgang.
En guide i Sverige forteller om Lina Sandell.
Det står en statue av Lina Sandell (1832-1903) like ved et stort asketre som er godt over 300 år gammelt. Det vitner om kraften og varigheten i Guds skaperverk både i naturen og i Linas sanger.
Et par meter fra marken deler treet seg i flere stammer. Mellom de solide greinene i treet var det på Linas tid gulv og benk der hun kunne sette seg ned og finne ro og fred. En stige førte opp i treet. Der kunne hun lytte til fuglesang og skimte stjerner på himmelen en vakker sommerkveld. Her kunne hun bli inspirert til å skrive en av de mest sungne sangene i Norden.
Som Guds barn var Lina trygg i Herrens hånd sammen med de små, sårbare fuglene og de store, mektige stjernene. Det kommer fram i sangen.
Herren selv vil berge, beskytte og bære sine barn i møte med farer og fiender. Herren er selv skjoldet som forsvarer Guds barn. Skjoldet skjermer og beskytter hjertet.
Lina var sterkt knyttet til sin far, prosten Jonas Sandell. Faren ga barnet Lina tydelig og tidlig kjærlighet og omsorg. Han var hennes lærer, prest, sjelesørger og samtalepartner. Han så hennes kreative evner og oppmuntret henne.
Men så druknet faren brått og brutalt på en båtreise. Jesus har tatt fra meg det kjæreste jeg hadde her på jorden, skreiv Lina til en god venn etter farens døde. Slik kan livet bli forandret i et øyeblikk. Da er det godt å kunne synge at ingen nød hverken kan eller skal rykke eller rive Guds barn ut av Herrens hånd. Vi ser farens og Guds omsorg igjen når Lina skriver om faderarmer som bærer og om Herren som kjenner sine barnas bekymringer.
Herren kjenner de små detaljene i livet. Hodehårene og tårene teller han. Midt i sorgen kan han gi oss gleder. Lina begynte å skrive enda mer etter at faren døde. Diktene strømmet fra pennen hennes som aldri før, skriver en om henne. Tapet og sorgen etter farens død førte henne nærmere Jesus.
Hun oppmuntrer oss mot slutten av sangen: Gled deg, for alle fiender må falle til jorden for Guds allmektige ord i Bibelen.
Sangen slutter med å slå fast at målet for Gud vår Far i motgang og medgang er barnets sanne vel alene. Gud vil oss det som godt er i hans øyne.
I Linas liv var mye det sykdom og mange, store sorger. Men hun lærte seg selv og andre at Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.
Denne sangen fører meg til Matteus kapittel 6 i Bibelen der Jesus peker på liljene på marken og fuglene under himmelen og sier Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt6,26.
Den svenske pop og gospelsangeren Carola Häggkvist likte å jobbe med sanger av Lina, og hun ga uten en CD i 1998 med utvalgte sanger av Lina.
Berlevåg Mannsangforening fra Finnmark tok oss med storm for noen år siden, både gjennom sangen og gjennom filmen Heftig og begeistret i 2001. Rett ute ved havgapet stod de og sang, i fullt alvor, sterkt og inderlig: Ingen er så trygg i fare.
Lyngdal 17. august 2018.
Trygve Omland.
