Kvinner på Helleren i Rogaland bar tunge bøtter med vann.

Regn og vann eller mangel på regn og vann har dominerte livet for mange i sommer. Slik har det vært mer eller mindre til alle tider. Vann er liv. Mangel vann er katastrofe for mange, spesielt i Afrika. Da bekken ved hytta vår ble nesten tom for vann i år, måtte vi hente vann i Jovannet som ligger mer enn 100 m fra hytta. Det var ikke noe stort problem i en global sammenheng.

Jeg leste i dag i ei bok om norske ødegårder, der behovet for vann i hverdagen var svært stort. Boka handlet blant annet om  Helleren i Jøssingfjord i Rogaland. Jeg ble spesielt utfordret av livet til Tori Larsdatter som bodde på Helleren ca. 1720 til 1751, og av Ingeborg Elisabeth Jacobsdatter som levde der rundt 1900-tallet.

Tori hadde 16 sauer, åtte lam og tre kyr. Ingeborg Elisabeth hadde fem kyr og fem sauer. De trengte mye mann som måtte hentes. Innlagt vann var det ikke tale om. De måtte gå med bøtter til en bekk inne i dalen for å hente vann, rundt 30 liter til hver ku daglig. I tillegg bar de vann til sauene. Drikkevann til mennesker hentet de fra dråper som falt ned fra fjellet ved husene.

 

 

Sigurd Foss drikker av vannet som drypper fra fjellet på Helleren. Det smakte godt.

 

Makter vi å leve oss inn i hvordan disse to kvinnene bar mange tunge vannbøtter daglig for å holde liv i husdyrene?

Fra venstre: Olav Vegge og Sigurd Foss som besøker Helleren i Rogaland i 2014.

De slipper å bære tunge bøtter med vann.

Kilde: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto) NORSKE ØDEGÅRDER Historien om stedene vi forlot, Vigmostad Bjørke forlag 2. Opplagt 2017.

Lyngdal 28. August 2018.

Trygve Omland.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg