Med Kristus som håpet i sentrum kan du nå langt som prest, sa en skogsarbeider til meg. Han fortalte meg følgende om sitt liv som skogsarbeider, om bibel- og bønnesamlinger i skogen hjemme. Vi er to som arbeider sammen i skogen, sa han. Testamentet (NT) har vi gjerne med oss. Så leser vi Guds ord sammen, drøfter det og trenger dypere inn i det. Noen ting i Bibelen har jeg ikke klarhet over. Flere sider ved kristendommen har jeg forandret syn på etter å ha hørte nye talere og selv lest i Bibelen. Det viktigste er at barna blir med på VEIEN. Han hadde mange barn. Det er evangeliet vi må forkynne. Loven er bare en anklager. Evangeliet frigjør.
Bildet av vann, skog og himmel i Audnedal. Jeg var i denne stillheten.
Jeg tenker på skogen som Guds hus med høy himmel. Skogen kan brukes som kirke og bedehus.Stillheten i skogen og suset av vind kan skape gode samtaler om tro og tvil. Når motorsaga er slått av, kan stillheten oppleves ekstra intens.
Skogens dikter, Hans Børli, skriver om en åpen himmel som alltid står over han.
Under Himmelen.
Himmelen stod alltid åpen over meg.
Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo,
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jordet.
Men også lengselens kongevei av lys
der guds fotspor står tegnet i stjernestøvet.
Jeg er et menneske,
jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten.
Lyngdal 7. september 2018.
Trygve Omland
